English A A A A A

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen i Malvik 2020.

Tilstandsrapport for grunnskolen er et resultat av prosessarbeid med politikere i utvalg for oppvekst og kultur, ledere i skole og PPT. Den årlige tilstandsrapporten skal være et styringsverktøy og et utgangspunkt for kvalitetsutvikling på systemnivå i Malvik kommune. Tilstandsrapporten skal også være et kunnskapsgrunnlag for å styrke dialogen og samarbeidet på tvers av nivåer i kommunen.

1. Innledning

Det er fastsatt i opplæringsloven § 13-3e at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. 31 (2007-2008) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen.

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren. Rappporten skal være et styringsdokument i arbeidet med å utvikle kvaliteten på skoletilbudet.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Tilstandsrapporten for grunnskolen er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsmål, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnskolen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret.

Krav til innhold i rapporten

Tilstandsrapporten skal, som et minimum, omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Skoleeier kan også omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov.

Grunnlag og arbeidsform

Rådmannens analyse av skolenes resultater og måloppnåelse skjer fortløpende gjennom året. Rådmannen har jevnlig dialog med rektorene; i virksomhetsledermøter og i individuelle møter. Disse møtene og samtalene er et sentralt grunnlag for rådmannens analyse og kvalitetsvurdering. Vanligvis gjennomføres det også jevnlig skolebesøk i løpet av året, men på grunn av covid-19-pandemien ble det gjennomført få skolebesøk i 2020.

Utkast til rapport har vært tema i kommunalsjefens dialogmøte med hovedtillitsvalgte, og rektorene har også fått mulighet til å uttale seg. Ungdomsrådet har gitt sine kommentarer til et rapportutkast.

Rapporten er basert på en mal for tilstandsrapport fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Det er i hovedsak data fra Skoleporten og GSI (grunnskolens informasjonssystem) som benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. De fleste tabeller og figurillustrasjoner er hentet fra Skoleporten, men vi har også brukt supplerende tall og figurer fra KOSTRA/Framsikt.

For noen av kvalitetsindikatorene er de siste tallene i Skoleporten fra skoleåret 2019/2020, men for andre finnes det tall for skoleåret 2020/2021. Dette er spesifisert under den enkelte indikator.

I statistikken hentet fra Skoleporten er tall fra Trøndelag fylke, landet og kommunegruppe 7 lagt inn som sammenlikningsgrunnlag.I KOSTRA-statistikken har vi i tillegg til gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 7, valgt å sammenlikne Malvik med andre kommuner i kommunegruppe 7 som likner på oss (Melhus, Levanger, Skaun og Rælingen).

2. Sammendrag

Malvik kommune skårer godt på følgende kvalitetsindikatorer:

  • Undervisningspersonalet i skolene i Malvik har god kompetanse og godkjent utdanning.
  • Gruppestørrelsen på 1.-7. trinn er redusert fra skoleåret 2018/2019 til 2019/2020.
  • Elevene har i 2020 opplevd god støtte fra lærerne sine, på tross av covid-19-pandemien og perioder med digital undervisning.
  • Elevene som gikk ut av grunnskolen i 2020 hadde gode standpunktkarakterer.
  • Malvik kommune har noen utfordringer når det gjelder følgende kvalitetsindikatorer:
  • Resultatene fra nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn viser jevnt over en større andel elever på laveste mestringsnivå og færre elever på høyeste mestringsnivå i 2020/2021 sammenliknet med skoleåret før.
  • Omfanget av spesialundervisning har gått noe ned fra 2017 til 2020, men andelen elever med spesialundervisning øker med økende alder.
  • En større andel elever på 10. trinn i 2020/2021 oppgir at de mobbes sammenliknet med skoleåret før.
  • Malvik kommune skårer, i likhet med sammenlikningskommunene, relativt lavt på elevdemokrati og medvirkning i Elevundersøkelsen.

3. Hovedområder og indikatorer

3.1 Antall elever og lærerårsverk

Antall elever
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet.

Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning
Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.

Tabell 1 Antall elever og lærerårsverk Malvik kommune 1.-7. trinn, fordelt på periode.

Indikator og nøkkeltall

2017-2018

2018-2019

2019-2020

Tallet på elever

1 955

1 949

1 962

Årsverk for undervisningspersonale

166,4

162,1

164,6

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning (prosent)

98,3

99,3

100,0

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Skoleåret 2019/2020 var det 1962 elever i grunnskolene i Malvik. Dette var en økning på 13 elever fra skoleåret før. Årsverk for undervisningspersonale økte også noe fra 2018/2019 til 2019/2020.

I 2020/2021 har elevtallet gått noe ned, til 1937 elever.

Skoleåret 2019/2020 er all undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Som følge av covid-19-pandemien var det i 2020 en del bruk av vikarer, og det var jevnt over utfordrende å skaffe vikarer med nødvendig kompetanse ved lærerfravær.

Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn
Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Lærertetthet i ordinær undervisning
Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2.

Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring.

Figur 1 Lærertetthet Malvik kommune sammenliknet med kommunegruppe 7, Trøndelag fylke og landet, fordelt på trinn og periode.

Skoleeiers egenvurdering

Skoleåret 2019/2020 var det 1962 elever i grunnskolene i Malvik. Dette var en økning på 13 elever fra skoleåret før. Årsverk for undervisningspersonale økte også noe fra 2018/2019 til 2019/2020.

I 2020/2021 har elevtallet gått noe ned, til 1937 elever.

Skoleåret 2019/2020 er all undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning. Som følge av covid-19-pandemien var det i 2020 en del bruk av vikarer, og det var jevnt over utfordrende å skaffe vikarer med nødvendig kompetanse ved lærerfravær.

3.2 Lærertetthet

Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn
Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Lærertetthet i ordinær undervisning
Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2.

Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring.

Figur 1 Lærertetthet Malvik kommune sammenliknet med kommunegruppe 7, Trøndelag fylke og landet, fordelt på trinn og periode.

figur 1 lærertetthet i Malvik kommune

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Figur 1 er lik den som ble presentert i tilstandsrapporten for 2019. Årsaken til dette er at tallene for 2020/2021 foreløpig ikke er tilgjengelige i Skoleporten.

Vi ser at gruppestørrelsen på 1.-7. trinn skoleåret 2019/2020 er redusert fra året før, og nå er 13,8. Dette er i tråd med satsingen på tidlig innsats i skolen. På 8.-10. trinn har gruppestørrelsen økt noe fra skoleåret 2018/2019 til 2019/2020.

Normen for lærertetthet på de ulike trinnene er 15 elever på 1.- 4. trinn, mens de andre trinnene har en norm på 20 elever per lærer. I 2020 manglet kommunen 120 prosent lærerstilling for å oppfylle lærernormen samlet sett. Det ble i behandlingen av handlings- og økonomiplan 2020-2023 lagt inn ekstra midler for å øke lærertettheten (PS 103/2019). Rådmannen la også inn ekstra midler for å oppfylle lærernormen i handlings- og økonomiplanen for 2021-2024 (PS 114/2020).

For kommunen sett under ett er Malvik godt innenfor normen i 2021, men det er fortsatt noen lokale forskjeller mellom skoler og trinn.  

3.3 Læringsmiljø

Elevundersøkelsen

Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere i kommunene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

  • Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.
  • Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Spørsmålene i denne delen av Elevundersøkelsen skal gi skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet.
  • Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.
  • Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.
  • Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.
  • Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram.

Skalaen går fra 1-5, der 5 er høyeste verdi. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent.

For Elevundersøkelsen mangler tall fra kommunegruppe 7 i Skoleporten.

Figur 2 Resultater fra Elevundersøkelsen 2020-2021, 7. trinn Malvik kommune.

Resultater fra Elevundersøkelsen 2020-2021 - 7. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 3 Resultater fra Elevundersøkelsen 2020-2021, 10. trinn Malvik kommune.

Figur 3 Resultater fra Elevundersøkelsen 2020-2021 - 10. trinn

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Figur 2 og 3 viser at Malvik kommune skårer likt eller noe høyere enn sammenlikningsgrunnlaget på alle indikatorene i Elevundersøkelsen, både på 7. og 10. trinn. Malvik skårer høyt på støtte fra lærerne, læringskultur og mestring, mens vi har lavere skår på vurdering for læring og elevdemokrati og medvirkning.

Sammenliknet med fjorårets undersøkelse, skårer Malvik kommune likt eller noe høyere på alle indikatorene.

I og med at 2020 har vært et år preget av covid-19-pandemien og større bruk av fjernundervisning, er det positivt at vi på både 7. og 10. trinn skårer likt som i fjor når det gjelder støtte fra lærerne.

Selv om vi ser en liten økning i skår på elevdemokrati og medvirkning fra 2019/2020 til 2020/2021 (0,1 prosent både på 7. og 10. trinn), er dette likevel den indikatoren Malvik skårer lavest på. Elevmedvirkning når det gjelder læringsprosesser og læringsstiler er viktig for elevenes trivsel og motivasjon, og skolene vil fortsatt ha fokus på dette. Elevrådene ved skolene behandler også mange saker og er en viktig kanal for medvirkning. Det er en økt bevissthet rundt elevmedvirkning som en del av innføring av fornyet læreplanverk, hvor demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrfaglige tema. Malvikskolene deltok høsten 2020 med elever i en elevrådssamling som ble til gjennom et samarbeid mellom Ungdommens bystyre, Ungdomsrådet i Malvik og kompetansenettverket for skolene. I samlingen ble elevene bedre kjent med Fagfornyelsen, og ble invitert til å gi råd til skolene om hvordan formålene med det nye læreplanverket kan realiseres.

Mobbing på skolen

Mobbing på skolen (prosent) viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere.

Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.

Tall fra kommunegruppe 7 mangler i Skoleporten.

Figur 4 Mobbing på skolen, 7. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 4 Mobbing på skolen - 7. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 5 Mobbing på skolen, 10. trinn Malvik kommune 2020/2021.

Figur 5 Mobbing på skolen - 10. trinn

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Læringsmiljø har vært et satsingsområde i Malvik kommune gjennom flere år og alle skolene har jobbet godt med dette. Det er nedfelt i kommunens strategiplan for arbeid mot mobbing i skoler og barnehager at barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. Inkludering handler om at alle skal oppleve deltakelse i et fellesskap og oppleve å høre til. Alle skal delta på en likeverdig måte, og alle skal være akseptert. Denne visjonen skal gjenspeiles i alle ansattes holdninger og praksis.

Andelen elever på 7. trinn som oppgir at de blir mobbet er redusert fra 5,9 prosent i 2019/2020 til 3,5 prosent i 2020/2021.

På 10. trinn har utviklingen gått motsatt vei. Der var tallene i 2019/2020 for lave til de kom fram i Skoleporten (fire eller færre elever oppga at de ble mobbet), mens i 2020/2021 oppgir 6,2 prosent av elevene at de mobbes på skolen. Dette er nærmere snittet for Trøndelag fylke og landet. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til denne økningen. Økningen kan skyldes normal variasjon mellom trinn, men kan også muligens knyttet til utenforskap på grunn av korona og økt mobbing på digitale flater under pandemien.

Ungdomsskolene har fulgt opp resultatene fra Elevundersøkelsen og jobbet godt med ulike tiltak. Kommunens mobbeombud har også vært koblet på, og har gjennom besøk i klassene bidratt til refleksjon blant annet omkring sårende og krenkende språkbruk.

Se forøvrig kapittel 5.4 om arbeidet med inkludering i skolen.

3.4 Spesialundervisning

Figur 6 Andel elever i grunnskolen i Malvik som får spesialundervisning 2017-2020.

Figur 6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning

Kilde: KOSTRA/Framsikt

Figur 7 Andel elever med spesialundervisning i Malvik kommune fordelt på trinn, 2020.

Figur 7 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn

Kilde: KOSTRA

Figur 8 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, 2017-2020.

Figur 8 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer

Kilde: KOSTRA/Framsikt

Figur 9 Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning, antall, 2017-2020.

Figur 9 Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning - antall

Kilde: KOSTRA/Framsikt

Tabell 2 Organisering av spesialundervisning i grunnskolene i Malvik 2020.

Organisering

Andel

 

Hovedsakelig i ordinær klasse

29,5 %

Hovedsakelig i grupper på 6 eller flere

17,0 %

Hovedsakelig i grupper på 2 til 5

36,0 %

Hovedsakelig alene

17,5 %

Kilde: GSI

Skoleeiers egenvurdering

Figur 6 viser at Malvik kommune har hatt en liten reduksjon i samlet andel elever med spesialundervisning fra 2017, og i 2020 hadde 7,9 prosent av elevene spesialundervisning. Dette er en noe høyere andel enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7, og det er særlig på 8.-10. trinn vi ligger høyt.

Andelen elever som får spesialundervisning øker utover i skoleløpet (figur 7). På 1.-4. trinn var det 4,3 prosent av elevene i Malvik som fikk spesialundervisning i 2020, mens andelen er økt til 12,1 prosent på 8.-10. trinn. Dette er i tråd med en nasjonal trend, som viser at det er i gjennomsnitt tre ganger flere i 10. trinn enn på 1. trinn som får spesialundervisning. En grunn til at vi ser dette mønsteret kan være at de faglige kravene blir høyere utover i skoleløpet (Wendelborg, 2010). I tillegg kan behovet for støtte bli synligere etterhvert som elevene blir eldre.

Det er noe lokal variasjon mellom de ulike skolene i Malvik når det gjelder andel elever med spesialundervisning.

Figur 8 viser at Malvik kommune bruker en høy andel av lærertimene (mer enn én av fem) til spesialundervisning. Her har det vært en liten økning fra 2019 til 2020.

I tillegg til hvor mange som får spesialundervisning er det interessant å se på hvor mye hver enkelt elev får (figur 9). Malvik kommune ga i 2020 i gjennomsnitt 159,9 årstimer per elev, og dette er over snittet for kommunegruppe 7 og landssnittet. Det har også vært en relativt stor økning fra 2019 til 2020. For å finne årsaken til denne økningen kreves analyse på elevnivå. Tilrådingen på antall årstimer med spesialundervisning vurderes opp mot skolens ordinære tilbud og hvilke timer som gir og ikke gir tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Økningen kan også skyldes større behov eller mindre rom for tilrettelegging i det ordinære tilbudet. Dersom tilretteleggingen i det ordinære tilbudet et godt, kan det være behov for færre timer spesialundervisning. Malvik har flere barnevernsinstitusjoner, noe som kan bidra til å øke andelen elever med spesialundervisning.

Spesialundervisning kan gis både én til én, i grupper av ulik størrelse eller i ordinær klasse. I Malvik får 29,5 prosent av elevene spesialundervisning i ordinær klasse, mens over halvparten får spesialundervisningen i grupper. Dette er en ønsket praksis, ut fra ønsket om inkludering og tilhørighet til fellesskapet i klassen.

3.5 Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

3.5.1 Nasjonale prøver 5. trinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:

  1. finne informasjon
  2. forstå og tolke
  3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Om regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.

De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

  • tall
  • måling
  • statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:

  • kan løse en gitt utfordring
  • kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
  • kan vurdere om svarene er rimelige
  • kan ha effektive strategier for enkel tallregning

Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

  • finne informasjon
  • forstå hovedinnholdet i enkle tekster
  • forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
  • forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
  • bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Tall for kommunegruppe 7 mangler i Skoleporten.

Figur 10 Andel elever på mestringsnivå 1, 2 og 3 i lesing, 5. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 10 Andel elever på mestringsnivå 1, 2 og 3 i lesing - 5. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 11 Andel elever på mestringsnivå 1, 2 og 3 i regning, 5. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 11 Andel elever på mestringsnivå 1, 2 og 3 i regning - 5. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 12 Andel elever på mestringsnivå 1, 2 og 3 i engelsk, 5. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 12 Andel elever på mestringsnivå 1, 2 og 3 i engelsk - 5. trinn

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Elever på 5. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Resultatene fra 2020/2021 viser at Malvik kommune har flere elever som ligger på laveste mestringsnivå (nivå 1) og færre på høyeste mestringsnivå (nivå 3) i lesing sammenliknet med gjennomsnittet for Trøndelag fylke og landet. Det samme gjelder i engelsk, og her er forskjellen også noe større enn for lesing. I regning er resultatene omtrent på snittet for sammenlikningsgrunnlaget.

Sammenliknet med skoleåret 2019/2020, er det noen flere elever på mestringsnivå 1 i lesing 2020/2021 (28,5 prosent mot 24,2 prosent). Det er også færre elever på mestringsnivå 3 i 2020/2021 sammenliknet med året før (16,5 prosent mot 23,7 prosent).

Samme tendens ser vi også i regning og engelsk. I regning det er flere elever på mestringsnivå 1 (23,1 prosent mot 19,9 prosent) og færre på mestringsnivå 3 (24,4 prosent mot 29,3 prosent) i 2020/2021. I engelsk er tallene 30,2 prosent mot 26 prosent på mestringsnivå 1, og 15,8 prosent mot 22,9 prosent på mestringsnivå 3.

Det er ulike elever som måles hvert år, og det er derfor naturlig med svingninger fra år til år som følge av at kullene er ulike.

3.5.2 Nasjonale prøver ungdomstrinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

  1. finne informasjon
  2. forstå og tolke
  3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Om regning

Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

  • tall
  • måling
  • statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:

  • forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring
  • kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
  • kan vurdere om svarene de får er rimelige
  • kan vise effektive strategier for enkel tallregning

Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:

  • finne informasjon
  • forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
  • beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
  • forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
  • forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Figur 13 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i regning, 8. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 13 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i regning - 8. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 14 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i lesing, 8. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 14 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i lesing - 8. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 15 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i engelsk, 8. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 13 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i engelsk - 8. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 16 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i regning, 9. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 16 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i regning - 9. trinn

Kilde: Skoleporten

Figur 17 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i lesing, 9. trinn Malvik kommune 2020-2021.

Figur 17 Andel elever på mestringsnivå 1-5 i lesing - 9. trinn

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Elever på 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning.

Sammenliknet med elever på 8. trinn året før, er elevene på 8. trinn skoleåret 2020/2021 omtrent på samme nivå når det gjelder regning, det vil si at andelene på de to høyeste og de to laveste mestringsnivåene er omtrent de samme.

I lesing er det i 2020/2021 noe flere som ligger på mestringsnivå 2 sammenliknet med året før, mens det er færre på mestringsnivå 3. I lesing er andelen på de to høyeste mestringsnivåene stabilt fra skoleåret 2020/2019 til 2020/2021.

Når det gjelder engelsk er det i 2020/2021 en lavere andel elever på de to høyeste mestringsnivåene sammenliknet med året før, men en større andel på mestringsnivå 3.  

I og med at både 8. og 9. trinn gjennomfører nasjonale prøver i lesing og regning, er det mulig å måle hvilken utvikling elevene har hatt det første året på ungdomsskolen, da prøven i 8. trinn tas tidlig på høsten og kan sies å måle kompetanse elevene kommer inn i ungdomsskolen med.

Det er interessant å sammenligne resultatene på 8. trinn i 2019/2020 og 9. trinn i 2020/2021, da dette er de samme elevene. Her viser tallene for lesing at andelen elever på nivå 5 i lesing er økt fra 9,9 til 19,2. Andelen på det nest høyeste nivået er steget fra 20,8 til 28,3. I regning har prosentandelen på det øverste nivået steget fra 8,5 til 17,5. Andelen på de to laveste mestringsnivåene er redusert fra 28,5 til 18,5. Dette tyder på at det skjer en god utvikling i lesing og regning fra elevene starter på 8. trinn til høsten i 9. trinn.

3.5.3 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

  • 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
  • 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
  • 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
  • 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
  • 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
  • 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Tabell 3 Karakterer skoleårene 2018/2019 og 2019/2020, gjennomsnitt.

 

Malvik

Kommunegr. 7

Trøndelag

Nasjonalt

Skoleår

18/19

19/20

18/19

19/20

18/19

19/20

18/19

19/20

Norsk hovedmål, skr.eksamen

3,4

*

3,3

*

3,4

*

3,4

*

Norsk hovedmål, standpunkt

3,8

4,3

3,9

**

3,9

4,0

3,9

4,0

Matematikk, skriftlig eksamen

3,7

*

3,6

*

3,6

*

3,6

*

Matematikk, standpunkt

 

3,7

4,2

3,6

**

3,7

3,8

3,7

3,8

Engelsk, skriftlig eksamen

3,7

*

3,6

*

3,7

*

3,7

*

Engelsk, standpunkt

 

3,9

4,5

4,0

**

4,0

4,1

4,0

4,1

Kilde: Skoleporten
* Tall mangler på grunn av ingen avholdt eksamen.

** Tall for kommunegruppe 7 mangler i Skoleporten.

Skoleeiers egenvurdering

På grunn av covid-19-pandemien ble det ikke avholdt skriftlig eksamen våren 2020.

Både i Malvik, i Trøndelag og nasjonalt har det være en økning i standpunktkarakterene i alle de tre fagene norsk, matematikk og engelsk fra 2018/2019 til 2019/2020, men økningen er langt størst i Malvik.

Årsakene til den markante økningen er sannsynligvis sammensatt. Noe kan antakelig tilskrives covid-19-pandemien, der avlyste eksamener ga mulighet til å undervise lenger utover våren og jobbe mer med pensum.

3.5.4 Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Figur 18 Grunnskolepoeng 10. trinn, fordelt på periode.

Figur 18 Grunnskolepoeng 10. trinn, fordelt på periode

Kilde: Skoleporten

3.5.5 Skolebidrag

Skolebidragsindikatorene forsøker å måle den delen av læringsresultatet som skolen bidrar til. Elevenes familiebakgrunn og tidligere prestasjoner påvirker elevenes skoleresultater. Disse forholdene kontrolleres det for i skolebidragsindikatorene og resultatene må derfor tolkes med dette som utgangspunkt.

Indikatorene må tolkes med forsiktighet og alltid sees i sammenheng med andre indikatorer.

Hvordan tolke indikatorene?

Om resultatene er som forventet er skolebidraget lik null. Det betyr ikke automatisk at elevene ikke har gode resultater eller har hatt en positiv utvikling i resultater. Skolen har likevel bidratt til resultatet, men som forventet og på lik linje med andre skoler.

Tilsvarende vil skoler med positivt skolebidrag ha bidratt mer enn det som er forventet ut fra tidligere resultater og elevens bakgrunn.

Skoler med negativt skolebidrag vil ha bidratt med mindre enn forventet til resultatutviklingen. Disse skolene vil ha bidratt positivt til elevenes læring, men altså mindre enn forventet ut fra nasjonale beregninger.

De siste tallene i Skoleporten for 1.-4. trinn og 5.-7 trinn er fra skoleåret 2019/2020. For 8.-10. trinn er de siste tilgjengelige tallene fra skoleåret 2018/2019.

1.-4. trinn

Skolebidrag 1.-4. trinn indikerer hvor mye skolen har bidratt til elevenes læring i de grunnleggende ferdigheter/fag som testes på nasjonale prøver på 5. trinn sammenlignet med bidraget til elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå.

Skole-/kommunebidraget tilsvarer dermed forskjellen mellom det de gjennomsnittlige skalapoeng elevene faktisk oppnår på de nasjonale prøvene og det snittet de forventes å oppnå dersom skolens/kommunens bidrag er likt med landsgjennomsnittet.

Figur 20 Skolebidrag 1.-4. trinn Malvik kommune, fordelt på periode

Figur 20 Skolebidrag 1.-4. trinn, fordelt på periode

Kilde: Skoleporten

5.-7. trinn

Skolebidrag 5.-7. trinn indikerer hvor mye skolen har bidratt til elevenes læring i de grunnleggende ferdigheter/fag som testes på nasjonale prøver på 8. trinn sammenlignet med bidraget til elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå.

Skole-/kommunebidraget tilsvarer dermed forskjellen mellom de gjennomsnittlige skalapoengene elevene faktisk oppnår på de nasjonale prøvene og det snittet de forventes å oppnå dersom skolens/kommunens bidrag var likt med landsgjennomsnittet.

Figur 21 Skolebidrag 5.-7. trinn Malvik kommune, fordelt på periode

Figur 21 Skolebidrag 5.-7. trinn, fordelt på periode

Kilde: Skoleporten

Figur 22 Skolebidrag 8.-10. trinn Malvik kommune, fordelt på periode

Figur 22 Skolebidrag 8.-10. trinn, fordelt på periode

Kilde: Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Skolebidragsindikatorene gir indikasjon på skolens bidrag. Det er ikke et fullstendig eller absolutt mål på skolens kvalitet og bidrag til læring og bør derfor ses i sammenheng med annen informasjon.

Malvik kommune har til nå ikke jobbet systematisk med skolebidragsindikatorer. Dette er første året tallene presenteres i tilstandsrapporten, og det er nødvendig å jobbe videre med analyser.

Ut fra tallene kan det se ut som om skolenes bidrag til læring er størst på 8.-10. trinn, men vær oppmerksom på at dette er tall fra 2018/2019. Tallene for 1.-4. trinn og 5.-7. trinn er fra 2019/2020. Det er også lokale forskjeller i skolebidrag mellom skolene i Malvik.

3.5.6 Gjennomføring

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.

Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring

Tabell 3 viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Tabell 4 Andel elever (16 år) som er registrert i VGO høsten etter uteksaminering fra grunnskolen, Malvik kommune 2017-2019.

Indikator og nøkkeltall

 

2018

2019

2020

 

 

Malvik kommune skoleeier

 

*

97,7

*

Kommunegruppe 07

 

98,5

98,6

*

Trøndelag fylke

 

98,1

98,0

98,5

Nasjonalt

 

98,0

98,0

98,2

Kilde: Skoleporten

* Tall mangler i Skoleporten.

Skoleeiers egenvurdering

De siste tallene for overgangen fra grunnskole til videregående opplæring for Malviks del er fra 2019. Disse viser at det er en noe lavere andel av elevkullet i Malvik som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7, Trøndelag fylke og landet.

Tallene viser også at andelen er lavest blant guttene, der 95,3 prosent gikk direkte over i videregående opplæring i 2019. Alle jentene (100 prosent) gjorde det samme.

4. System for oppfølging (internkontroll)

1. januar 2021 ble den tidligere internkontrollbestemmelsen i opplæringsloven opphevet, og kravet til internkontroll er nå regulert i kommunelovens kapittel 25.

God internkontroll bidrar til å forebygge, avdekke og følge opp brudd på regelverk og god praksis, og er dermed en viktig del av kvalitetsarbeidet i kommunen.

God internkontroll handler i stor grad om systematisk arbeid, god organisering og dokumentasjon, arbeidsmetoder og samhandling som kan forebygge lovbrudd og uønskede hendelser. I Malvik kommune er det fokus på at internkontrollen skal være en integrert del av virksomhetenes aktiviteter.

For å sikre måloppnåelse og et godt kontrollmiljø har kommunen etablert et system som inneholder:

  • Samlet oversikt over kommunens styrende dokumenter
  • Kvalitetssystem med oversikt over rutiner og prosedyrer, samt mulighet for å melde avvik og forbedringsforslag.
  • Plan- og rapporteringssystem for å følge opp mål, politiske vedtak, økonomi og HR.

Grunnskolene i Malvik jobber kontinuerlig med internkontroll og forbedring. Som forberedelse til innføringen av et nytt kvalitetssystem fra 2022, er det satt i gang et arbeid i skolene for å gjennomgå rutiner og andre kvalitetsdokumenter.

5. Fellesskapet i skolen

5.1 Kvalitetsutvikling

1. august 2020 ble et fornyet læreplanverk for grunnskolen tatt i bruk på 1.-9. trinn (innføres på 10. trinn høsten 2021). Skolene har arbeidet godt med å forbedre seg på Kunnskapsløftet 2020 både gjennom felles etterutdanning om fagfornyelsen i kompetansenettverket for skolene i Malvik og Trondheim (DEKOM - desentralisert kompetanseutvikling) og gjennom ulike tilnærminger og fokus på egen enhet.

Alle skolene i Malvik startet høsten 2020 på ulike 1,5-årige kompetansepakker som ses i sammenheng med fagfornyelsen:

  • Saksvik skole og Vikhammer ungdomsskole: Folkehelse og livsmestring
  • Vikhammer skole: Skapende aktivitet i klasserommet (programmering)
  • Sveberg skole, Hommelvik skole og Hommelvik ungdomsskole: Språk og teknologi

Fagfornyelsen har også krevd økt fokus på vurdering av læremidler, både hva gjelder kvalitet og fremtidige behov. Mye av eksisterende læremidler og lærebøker vil ikke svare til kompetansemålene og intensjonene i fornyet læreplan.

Malvik kommune har etter et 2-årig tilskudd fra Utdanningsdirektoratet hatt anledning til å prøve ut ordningen med lærerspesialistfunksjon - en ordning som skal gi lærere mulighet til å dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og bidra i det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen. Siden høsten 2019 har 11 lærere fordelt på seks skoler hatt funksjonen som lærerspesialist i ulike fag og fagområder. Covid-19-pandemien har begrenset handlingsrommet en del, da muligheten til å møtes hele personalet for kompetanseutvikling ikke har vært til stede i like stor utstrekning som i en normalsituasjon. Erfaringene er likevel at lærerspesialistene har bidratt til positivt utvikling på sine skoler.

5.2 Skolefritidsordningen (SFO)

Skolefritidsordningen (SFO) er et tilbud til barn på 1.-4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. trinn. I henhold til opplæringsloven § 13-7 skal SFO gi barna omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna.

Figur 19 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, 2017-2020.

Figur 19 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 2017-2020

Kilde: KOSTRA/Framsikt

2 av 3 innbyggere aldersgruppen 6-9 år i Malvik benytter tilbudet om kommunal SFO. Malvik har dermed høyere dekningsgrad enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7 og landssnittet.

Fra høsten 2021 kommer en ny nasjonal rammeplan for SFO som skal bidra til et mer likeverdig tilbud og økt kvalitet i SFO, samtidig som den skal ivareta lokalt handlingsrom og gi rom for lokale variasjoner (PS 35/2021).

Malvik kommune har allerede en kvalitetsplan for SFO, som inneholder mange av de momentene som beskrives i utkastet til nasjonal rammeplan. I forbindelse med ny nasjonal rammeplan, vil det være naturlig å gjennomgå kvalitetsplanen. Det må i den sammenheng vurderes om kommunen i stedet for å ha en egen kvalitetsplan, i større grad skal fokusere på å utarbeide tydelige årsplaner for SFO. Årsplanene vil da bygge på rammeplanen og være konkrete verktøy for planlegging og evaluering av tilbudet.

5.3 Skolehelsetjenesten - "elevenes bedriftshelsetjeneste"

Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som skal ivareta den fysiske og psykiske helse og gi helsefremmende og forebyggende tilbud. Alle barn og unge i kommunen har krav på skolehelsetjeneste ved den skolen de tilhører. Skolehelsetjenesten er en forlengelse av helsestasjonstilbudet og arbeider for å fremme barns helse og trivsel, samt forebygge sykdom og skade. Tilbudet er gratis.

Skolehelsetjenesten er viktig for å sikre barn og ungdom et godt oppvekstmiljø. Barn og unge i Malvik er i alle hovedsak sunne og friske og har gode oppvekstforhold. Skolehelsetjenesten bidrar til at elevene lærer å håndtere medgang og mestre motgang. Det er stor satsning på undervisning til trinn og grupper, med fokus på å lære om følelser, å ta ansvarlige livsvalg, utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet.

Helsestasjon for ungdom 13 -20 år gir et tverrfaglig tilbud fra lege, helsesykepleier og jordmor. Her får ungdommene tilbud om samtale om seksuell og psykisk helse, samt informasjon om seksuelt overførbare sykdommer, testing, prevensjonsveiledning- og forskrivning og innsetting av p-stav og p- sprøyte, og innleggelse av spiral. Det er etablert et samarbeid mellom helsestasjon for ungdom og ungdomsskolene, hvor alle elever på 8. trinn får informasjon og omvisning på helsestasjon for ungdom, mens alle på 9. trinn får undervisning i regi av helsestasjon for ungdom.

Tilbakemeldingene fra Ungdomsrådet i Malvik er at ungdommer er fornøyde med skolehelsetjenestetilbudet. Det oppleves spesielt som positivt at tjenesten er tilgjengelig på sosiale medier.

I starten av covid-19-pandemien i mars 2020, ble ansatte i skolehelsetjenesten i noen grad omdisponert til TISK-arbeid (testing, isolasjon, smittesporing og karantene). Dette innebar at de ansatte i en periode ikke var like mye til stede for elevene som de vanligvis er. Det kom etter hvert oppfordring fra Helsedirektoratet til kommunene om å ikke bruke disse ansatte til smittetesting og smittesporing. I Malvik deltok personellet fram til sommerferieavviklingen.

5.4 Inkludering

Mobbeombud og handlingsplan mot mobbing

Malvik kommune har siden 1. oktober 2019 hatt eget mobbeombud. Ordningen med mobbeombud går foreløpig ut mars 2022. Ny sak ordningen med kommunalt mobbeombud kommer til politisk behandling høsten 2021.

Mobbeombudet er en ressursperson som kan støtte og veilede barn, elever og foresatte slik at disse får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole. Mobbeombudet kan:

  • Gi støtte, råd og veiledning for barn, elever, foresatte og andre som har opplevd at et barn er eller har vært utsatt for ulike krenkelser eller mobbing
  • Veilede og bistå med å løse utfordringer i det psykososiale miljøet i barnehage og skole
  • Være en drøftingsparter og veileder for ansatte og eiere av barnehage og skole
  • Bidra i drøftinger, kurs, temakvelder, foreldremøter med mer

Mobbeombudet leverte i oktober 2020 en egen årsrapport, der mobbeombudets aktivitet, inntrykk og anbefalinger oppsummeres.

I en foreløpig evaluering av ordningen med mobbeombud behandlet i kommunestyret i desember 2020 (PS 127/2020), er en av konklusjonene at det er mye som tyder på at mobbeombudet har bidratt til bedre involvering av elever og foreldre i saker som angår psykososialt miljø, og har bidratt til bedre dialog mellom elev/foreldre og skolen i saker som har blitt vanskelige. I behandlingen av saken ble det presisert at mobbeombudet bidra til læring og kompetanseheving i kommunens virksomheter når det gjelder forebygging og håndtering av mobbing.

Ungdomsrådet i Malvik har gitt tilbakemelding på at det er positivt at mobbeombudet gjennomfører undervisningsopplegg og deltar i drøftinger, og deres inntrykk er at ungdommene opplever å bli hørt og lyttet til.

Malvik kommune igangsatte høsten 2020 en omfattende revisjon av skolenes handlingsplan for arbeid mot mobbing. Revisjonen ferdigstilles i løpet av våren 2021. Mobbeombudet har deltatt i dette arbeidet.

Psykt bra i Malvik

Prosjektet «Psykt bra i Malvik» inngår i Program for folkehelsearbeid i Trøndelag. Bakgrunn for prosjektet er at stadig flere ungdommer oppgir at de «opplever høy grad av depressivt stemningsleie» og at flere av Malviks innbyggere i aldersgruppen 15-29 år har psykiske symptomer og lidelser. 

Målet for prosjektet er «god psykisk helse og livskvalitet for barn og unge i Malvik kommune, samt helsefremmende tjenestetilbud og kommunikasjonsplattformer i tråd med ungdommenes ønsker og behov».

Rapporten fra prosjektets fase én ble presentert den 14. mai 2020 for utvalg for oppvekst og kultur og helse/ velferd. Prosjektgruppa har i 2020 arbeidet videre med prosjektets fase 2. Denne fasen handler om:

  • Å formidle resultatene fra datainnhentingen til ungdommene, deres foreldre/foresatte, ansatte og eventuelt andre.
  • Å sikre bred involvering i drøftelsene om nødvendig tiltaksutforming på universelt nivå, for å sikre god livskvalitet og god psykisk helse for kommunens barn og unge.

Som følge av covid-19 pandemien har det blitt gjennomført digitale møter for prosjektgruppa og forskerne fra NTNU. Pandemien har forsinket prosjektet noe.

Nærværsarbeid

Siden 2018 har Malvik hatt en ordning med ungdomslos tilsvarende 100 prosent stilling finansiert med midler fra Bufetat. Ungdomslosen har løftet frem ungdommens stemme både på systemnivå og i individsaker ved bekymringsfullt fravær i skolen. Fokus har vært rettet mot utenforskap og konsekvenser av å miste sin plass og betydning i fellesskapet. Ensomhet er den viktigste årsaken til uhelse i dag og Malvik kommune har ønsket større bevissthet om hvordan vi som systemer bidrar til eksklusjon. Ungdomslosen har bidratt til et systematisert nærværsarbeid i skolene og bistått i noen av de mest omfattende fraværssakene med svært gode resultater. I 2020 ble handlingsplan for bekymringsfullt fravær og organiseringen av fraværsteamets arbeid ble revidert og det ble laget en veileder for nærværsarbeid. Prosjektet med ungdomslos avsluttes i mai 2021 og skolene skal arbeide videre med utgangspunkt i veilederen for nærværsarbeid i grunnskolen

6. Avslutning

Den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen er en anledning til å gjøre opp status og vurdere både hva som fungerer godt og hva vi må jobbe videre med i skolene i Malvik. 2020 har på grunn av covid-19-pandemien vært et annerledesår for skolene. Barn og unge har båret en stor byrde under pandemien, og hva som blir konsekvensene av dette vet vi først når det har gått en tid.

Skolene i Malvik har i 2020 jobbet iherdig for å ivareta og inkludere alle elever, både i periodene med digital undervisning og fysisk oppmøte, og ansatte og ledere har strukket seg langt for å finne gode løsninger. Inndelingen i kohorter ga utfordringer for elever med venner på ulike trinn og i andre kohorter. Smittevernreglene har også gitt begrensninger i samarbeidsmulighetene i overgangen mellom barnehage og skole, og mellom avdelinger i barnehagene som vanligvis samarbeider om de eldste i barnehagen. Vi kan ikke med sikkerhet si hva konsekvensene av dette er, men har noen tanker om at situasjonen kan ha påvirket det det relasjonelle arbeidet.

Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt under pandemien og dette har påvirket skolehverdagen. Flere barn som trenger støtte gjør at lærerne må håndtere et større omfang av utfordringer, i samarbeid med barneverntjenesten, PPT og skolehelsetjenesten. I tillegg har de ansatte ved skolene hatt oppgaver knyttet til ekstra renhold mv. Det har også vært krevende for lederne å sette seg inn i stadig skiftende retningslinjer og veiledere. Hovedinntrykket er likevel at skolene i Malvik har håndtert pandemien og de utfordringene som følger med på en god måte.

Det er ikke usannsynlig at pandemien har påvirket tallene fra 2020 som presenteres i tilstandsrapporten, men det er for tidlig å konkludere med hvilke tall og på hvilken måte dette eventuelt gjelder.

Oppsummert viser tallene at Malvik kommune har gode resultater på mange områder, og lykkes med flere av våre satsinger. Undervisningspersonalet har god kompetanse og godkjent utdanning. Det er også veldig gledelig å se at elevene i 2020 opplevde god støtte fra lærerne, på tross av en del digital undervisning, og at elevene som gikk ut av grunnskolen våren 2020 hadde gode resultater.

Malvik kommune har likevel en del å jobbe med framover for å skape en enda bedre skole. Resultatene på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn viser jevnt over en større andel elever på laveste mestringsnivå og færre elever på høyeste mestringsnivå. Dette kan skyldes naturlige variasjoner, men er noe å være oppmerksom på.

Omfanget av spesialundervisning har gått noe ned fra 2017 til 2020, men andelen elever med spesialundervisning øker med økende alder og er størst på ungdomsskolen. For å lykkes med tidlig innsats kreves det et forsterket fokus på samhandling og samarbeid på tvers til elevens beste. 

Covid-19-pandemien har ført til at det har tatt lenger tid å avdekke elevers behov enn i en normalsituasjon, og har skapt en opphopning av henvisninger til PPT. Rådmannen hadde planlagt å legge fram en sak om det spesialpedagogiske tilbudet i skoler og barnehager høsten 2021, men må omprioritere som følge av redusert kapasitet på grunn av pandemien.

Tilstandsrapporten viser at det i 2020 er en større andel elever på 10. trinn som oppgir at de mobbes sammenliknet med året før. Ungdomsskolene har allerede tatt tak i denne utfordringen og vil fortsette det gode arbeidet som er i gang med utgangspunkt i den reviderte handlingsplanen for arbeid mot mobbing i Malvik.

Malvik kommune skårer, i likhet med sammenlikningskommunene, relativt lavt på elevdemokrati og medvirkning i Elevundersøkelsen. Malvik kommune ønsker å utvikle arenaer, engasjement og kompetanse som bidrar til bred og aktiv medvirkning fra barn- og unge når beslutninger om framtidig utvikling i kommunen skal tas. Med utgangspunkt i blant annet resultatene fra Elevundersøkelsen i 2019, søkte og fikk Malvik i 2020 skjønnsmidler for å styrke barn og unges medvirkning. Midlene skal blant annet gå til opplæring og kompetanseheving for Ungdomsrådet, slik at de settes i posisjon til å utøve reell medvirkning og får mulighet til å uttale seg om alle saker som engasjerer dem. Dette arbeidet vil fortsette i 2021.