Til kamp mot fremmede arter i Hommelvikfjæra - artikkelbilde

Til kamp mot fremmede arter i fjæra i Hommelvik

Rynkerose, hagelupin og gullregn prøver å ta over badestranda og sanddynevegetasjonen i stasjonsfjæra i Hommelvik. Malvik kommune gjør tiltak for å unngå at både natur- og friluftslivsinteressene blir negativt påvirket av disse fremmede artene, men vi forventer omkamp.

Internasjonale, nasjonale, regionale og lokal mål mot fremmede arter

FNs bærekraftsmål 15.8 har mål om å innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter og for i betydelig grad å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystem, samt kontrollere eller utrydde prioriterte miljøfremmede arter.

Internasjonale mål for biologisk mangfold, Aichimålene, har følgende målsetning for fremmede arter (mål 9): Innen 2020 er fremmede skadelige organismer og deres spredningsveier identifisert og prioritert, utvalgte organismer er kontrollert eller utryddet, og det er innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering.

Norge har utarbeidet en tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter med tiltaksplan for 2020–2025. Miljødirektoratet har gjennomført arbeidet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i etterkant av stortingsmelding 14 - Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold.

I Trøndelag fylke foreligger handlingsplan mot fremmede arter utarbeidet av Statsforvalteren i Trøndelag.

Kommuneplanens samfunnsdel for Malvik kommune (2018–2030) skal gjøre innbyggere og besøkende bevisste på de store natur- og friluftskvalitetene i malvik gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid. I utbyggingssaker skal vi ta spesielt hensyn til biologisk viktige funksjonsområder og truede og sårbare arter (mål 7.5-7.6).

Mer informasjon om hagelupin, rynkerose og gullregn

Hagelupin er en fremmed art med svært høy risiko som fremmed art (Fremmedartslisten 2018 -  Artsdatabanken). Den har stor evne til å spre seg og får store negative økologiske effekter. Bekjempelse handler om å unngå at planten utvikler spiredyktige frø. Tiltak må gjerne gjentas flere ganger per sesong og over 3-5 år.

Rynkerose er også vurdert til å ha svært høy risiko som fremmed art tilsvarende hagelupin. Bekjempelse må gjøres ved gjentatte tiltak over flere år.

Gullregn er en fremmed art med svært høy risiko for spredning og negativ økologisk effekt. Den medfører i tillegg forgiftningsrisiko. Gullregn bekjempes ved mekanisk nedkapping/fjerning før den rekker å produsere nye frø.

Hva gjør vi med det i praksis?

Hageeiere må ikke kaste hageavfall i naturen, men kompostere hageavfall på egen eiendom. Hageavfall fra fremmede og skadelige arter kan legges i gjennomsiktig plastsekker og leveres på gjenvinningsstasjonen som restavfall slik at det går til forbrenning. Innherred renovasjon har informasjon på sine hjemmesider. Hageplanter truer trøndersk natur.

Jordmasser hvor det vokser fremmede og skadelige arter vil være "forurenset" med frø og røtter som vil spre seg til andre områder dersom jorden flyttes. Jorden må derfor ikke flyttes. Alternativet er å levere jord med fremmede arter til godkjent miljøstasjon som kan håndtere den forsvarlig slik at den kan gjenbrukes uten spredningsrisiko. I bygge- og graveprosjekt hvor det påvises fremmede arter må det kartlegges og utarbeides egne tiltaksplaner mot fremmede arter, tilsvarende tiltaksplaner mot forurenset grunn. Fremmede arter betraktes som biologisk forurensning.

Dersom fremmede og skadelige arter observeres ute i naturen, kan du registrere dette på artsobservasjoner.no, slik at stedfestet informasjon finnes i databasen med tanke på tiltak og arealbruk.