English A A A A A
illustrasjon barn som leker

illustrasjon barn som leker Volodymyr Goinyk

Oppvekst- og levekårsforhold

Generelt

 

En rekke rapporter de senere årene har vist betydelige helseforskjeller i befolkningen som kan knyttes til ulikheter i utdanningsnivå og sosial status. Det er illustrert ved den såkalte helsegradienten, og arbeidet med å utligne sosiale helseforskjeller har fått høy prioritet i alle industrialiserte land. Det stabile mønsteret er dette: Helsestatusen blir bedre jo høyere i det sosioøkonomiske hierarkiet folk befinner seg. Denne sammenhengen gjelder for så å si alle helsemål på den ene siden, og for så å si alle mål på sosioøkonomisk status på den andre siden. Mønsteret er det samme - helsen blir bedre med økende status.

Et annet mønster som er verdt å merke seg, er at de sosioøkonomiske helseforskjellene som regel danner mer eller mindre jevne gradienter gjennom befolkningen. Det vil si at forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse er gradvis - litt bedre sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. Dette gjelder overraskende nok gjennom hele skalaen, i den forstand at det ikke bare er de nest-fattigste som i snitt har bedre helse enn de fattigste; de rikeste har også i snitt bedre helse enn de nest-rikeste (men på individnivå finnes det selvsagt mange unntak fra denne regelen).De fleste av oss er født med rimelige sjanser for god helse og lange liv. Det som over tid skiller oss helsemessig, er de ytre påvirkningsfaktorene vi eksponeres for over livsløpet. Derfor blir det viktig å forsøke å endre disse ytre påvirkningsfaktorene slik at god helse kan fordeles mer rettferdig og likt i befolkningen. Dette oppnås best ved det vi kaller strukturelle virkemidler. De sosiale helseulikhetene er et samfunnsproblem, en tilstand som ikke er slik den burde være, som er menneskeskapt og derfor mulig å gjøre noe med, og som påkaller politisk handling. Det overordnede politiske målet er å redusere de sosiale forskjellene i helse uten at noen grupper får det dårligere.

 

Status

Kommunen er kjennetegnet ved at en rekke levekårsvariabler er gunstige sammenlignet med fylket og landet. Vi har f.eks.:

  • Bare 5,6% lavinntektshusholdninger, mot 7,9 i fylket og 10% for landet som helhet.

  • Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået.Utenom Trondheim er det i Sør-Trøndelag bare Malvik ( 32,1% ) som ligger over landsgjennomsnittet på 30,4%. (Tall pr.1.1.14.)

  • Folkehelseprofilen (2016) for Malvik kommune viser at andel barn (0-17 år) som lever i husholdning med lavinntekt er 5,3 %. Dette er under landsgjennomsnittet (11 %) og under fylket for øvrig (8,4 %). Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt.

  • Færre barn av enslige forsørgere.

  • Mindre frafall i videregående skole.

  • Færre antall røykende kvinner.

  • Forventet levealder for kvinner er høyere enn i landet som helhet.

  • Bare 2,7% av befolkningen som er over 80 år, mot 4,1% i fylket og 4,3% for landet som helhet.

  • Bare 18% aleneboende over 45 år, mot 25% i fylket og 26% for landet som helhet.

     

Disse tilsynelatende gunstige variablene inneholder likevel noen utfordringer for kommunen. Hver femte elev faller fra i videregående skole ( 21% ), og selv om fylket har 23% frafall og landet 25%, så var frafallet i Malvik i perioden 2005 – 2009 på 16-18%. Reduksjon av frafallet i videregående skole er erkjent som ett av de viktigste satsingsområder for å bedre folkehelsen, og det må pågå et kontinuerlig arbeid for å få frafallstallene så lave som mulig. Videregående skoler er et fylkeskommunalt ansvar, men kommunen kan bidra ved å gi elevene gode læringsmiljø i grunnskolen med trygge sosiale rammer, og ved rådgivning om valg av videreutdanning.

Vi har altså få lavinnteksthushold sammenlignet med fylket og landet. Men kanskje er det verre å være fattig i et område hvor de aller fleste har god økonomi?

Malvik kommune har en over gjennomsnittlig høyt utdannet befolkning. Det skulle tilsi at vi også scorer bedre på helseindikatorer i Kommunehelseprofiler enn gjennomsnittet av norske kommuner. Det er ikke tilfelle. Tvert om scorer vi over gjennomsnittet på forekomst av psykiske lidelser og muskel/skjelettlidelser ( målt ved antall konsultasjoner hos fastlege ).​ Helsen i befolkningen varierer mye mellom ulike befolkningsgrupper; etter inntekt, utdanning, yrkesstatus, kjønn og etnisk og kulturell bakgrunn. Gjennomsnittstall for helse er derfor dårlig egnet som grunnlag for tiltaksutforming. Sammenhengene er komplekse, og en må søke å finne forklaringer som kan gi oss grunnlag for en fornuftig tilnærming. Mye folkehelsepolitikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene. Det er ikke enkelt. Men kommunen kan legge til rette for at befolkningen treffer de rette valgene, og Malvik har det som en hovedstrategi - " en skal kunne velge å leve sunt ". God tilgang for alle til flotte friluftsområder er noe av det beste vi kan tilby befolkningen av helsefremmende tiltak som vil virke utjevnende på helse. Gode og trygge barnehager og skoler er et annet viktig virkemiddel.

Les mer om disse tema med tilhørende utfordringer i menyen til høyre.