English A A A A A
illustrasjon av person som trøstes av flere andre.

illustrasjon av person som trøstes av flere andre. Monkey Business Images

Nettverk og sosial støtte

Generelt

Å skape helsefremmende nærmiljø handler både om å sette individer i stand til å ta være på egen helse, og om å skape lokale strukturer som motvirker ulik tilgang til helseressurser, og som oppfattes som støttende (Sellstrøm & Bremberg, 2006; Eriksson m fl. 2012)

Det finnes en rekke undersøkelser som peker i retning av at svak sosial støtte fører til økt dødelighet i spesielt hjerte-karlidelser ( Kuper et al. 2002, Everson-Rose & Lewis 2005 )

Ut fra det sosioøkologiske perspektivet vil samspillet mellom individuelle, sosiale og fysiske miljøfaktorer på en gitt arena ha betydning for hvilken helseadferd som velges. Nettverk og sosial støtte har ofte vært omtalt i helsesammenheng under begrepet sosial kapital.

Sosial kapital beskrives i boken Sosial kapital i et velferdsperspektiv som et samlende begrep for en rekke forhold; sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap. En definisjon er å si at sosial kapital er ressurser som er tilgjengelig for aktører gjennom deltakelse i sosiale nettverk. Helseeffekten av enkelte typer sosial kapital er hevet over enhver tvil - særlig helseeffekten knyttet til såkalt individuell sosial kapital. Studiene av helseeffekten av andre typer sosial kapital – særlig betraktet som en egenskap ved samfunnet, utover summen av dets individer – mer sprikende. ( IS-1797, Helsedirektoratet)

Sosialt samhold, tillit til fremmede, i hvilken grad folk samhandler og inngår i forskjellige relasjoner og nettverk med hverandre, er eksempler på slike kontekstuelle sosiale egenskaper som kan tenkes å påvirke helsen vår gjennom trivsel, praktisk hjelp, sosial støtte og sosial kontroll. Om et nabolag har mange eller mye av slike egenskaper, er det rikt på sosial kapital. Med sosial kapital menes strukturelle egenskaper ved samfunn som legger til rette for sosial samhandling, og de ressursene som tilgjengeliggjøres gjennom sosiale nettverk.( Kjetil A. van der Wel).

 

Status

LEV VEL-undersøkelsen ( voksne over 18 år ) rapporterer at det er mye sosial kapital i de undersøkte bomiljøene. Folk «føler seg hjemme» ( 85,3 % ), har det gøy i nabolaget ( 63,4 % ) og opplever stor grad av trygghet ( 92 % ). Over 50% føler et sterkt felleskap.

Imidlertid ligger vi i følge Ungdataundersøkelsen 2014 (alder 13-19 år)  7 prosentpoeng under landsgjennomsnittet (70%) i tilfredshet med vårt lokalmiljø. Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Opplevelsen av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt.

Kommunen bosatte i 2015 totalt 49 flyktninger og familiegjenforente. Det kommer like mange i 2016. Det blir viktig fremover å legge til rette for god integrering av disse.

 

 

Utfordringer

  • God integrering av bosatte flyktninger og familiegjenforente.
  • Hindre utenforskap i vårt nærmiljø, på fritiden, i barnehagen og på skolen, samt i arbeidslivet.

Referanser

Sosial kapital

Sellstrøm & Bremberg, 2006; Eriksson m fl. 2012

Kuper et al. 2002, Everson-Rose & Lewis 2005

IS-1797, Helsedirektoratet

Ungdata 2014