English A A A A A
Bilde av minnesmerket i Hommelvik etter 22. juli, utenfor Hommelvik kirke

Minnemarkering 22. juli i opptak

I år er det 10 år siden terroren ved Regjeringskvartalet og på Utøya. Minnemarkeringen ble holdt ved minnebautaen i Hommelvik.

Her kan du se hele markeringen, og lese varaordfører Ole Herman Sveians tale på vegne av Malvik kommune.

I år markerer vi at det er 10 år siden de grusomme hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya, 10 år som for mange har inneholdt bearbeiding av sorg, sjokk, savn og traumatiske opplevelser. Mange har med seg opplevelser og spørsmål som man har prøvd å få svar på, og som man i større, eller mindre grad har lyktes med. Som i så mange slike sammenhenger henter hverdagen oss inn på en nesten brutal måte, og livet går videre. Nå har det gått 10 år og det er absolutt tid for å reflektere over det som skjedde, og hvorfor det kunne gå så galt.
 
Mange av de som overlevde har gitt utrykk for at de har opplevd hets. Hets mot overlevende mener jeg er helt uakseptabelt og fryktelig respektløst. Jeg er imponert over hvordan de som overlevde, hver på sin måte, har kommet seg igjennom årene etterpå.
 
I en verden hvor vi har mer tilgang på informasjon og fakta enn noen gang tidligere, er det trist å se hvordan grumset leve videre, og konspirasjonsteoriene ofte får fotfeste. Det å ta et oppgjør med dette, samtidig som vi legger grunnlaget for en balansert og sannferdig informasjonsformidling, blir en av de neste 10 årenes største utfordringer.
Med ytringsfriheten følger også et stort ansvar, et ansvar som hver enkelt av oss må ta på største alvor. Det at vi har ytringsfrihet betyr ikke at vi ukritisk kan uttale oss på en måte som sårer andre, eller krenker andres identitet og personlighet.
 
Respekten for hverandre og hverandres meninger er grunnleggende for et åpent og velfungerende demokrati. Det igjen er grunnlaget for et trygt og godt samfunn hvor vi menneskene kan leve gode liv og bo trygt. I Norge gjennomfører vi frie valg med fredelige maktskifter. Vi har en fri presse og en god tradisjon for å behandle hverandre med respekt i det offentlige rom. Uten denne respekten er jeg redd for at mange velger å holde seg utenfor samfunnsdebatten, og det er skummelt for demokratiet.
 
Disse verdiene ble til de grader truet og utfordret 22. juli i 2011. Til sammen 77 mennesker mistet livet i forbindelse med terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya. Hver og en av disse 77 har sin familie og nettverk som i løpet av noen korte og hektiske timer ble direkte berørt, og fikk sine liv snudd på hodet. De har på hver på sin måte taklet sorgen og savnet etter sine nærmeste. Selv om man etter hvert forsoner seg med realitetene og på en måte lærer seg å leve med sorgen og savnet, vil minnene være der og følelsen av håpløshet aldri helt gå over.
I Malvik, og her i Hommelvik opplevde vi som lokalsamfunn at Rolf Christoffer Johansen Perau ikke kom hjem i live. Hans familie blir dermed dem vi i vårt lokalmiljø ser og hører om, som må takle savnet etter en sønn, bror, søskenbarn eller venn. Det gjør at vi andre antakeligvis bedre også forstår dimensjonene av det som skjedde.
 
22. juli-historien angår oss alle, vi må slå ring om det norske demokratiet. Det var et massivt angrep som ramma ett parti i det norske demokratiet og deres verdigrunnlag veldig hardt. I det norske demokratiet har vi bærebjelker som at vi respekter meningene, vi respekterer hverandre selv om vi har ulike meninger og vi har ytringsfriheten. Dermed er angrep på ett parti i det norske demokratiet, et angrep på hele demokratiet slik jeg ser det.
 
Malvik kommune tar forvaltning av 22. juli-arven på alvor og lager en plan på hvordan dette skal formidles via skolene i Malvik framover. I dag er også biblioteket åpent, lokale kunstnere og elever ved Malvik vgs. har bidratt til den utstillinga og presentasjonene som er der, om tema som ytringsfrihet og utenforskap.
 
Det vakte oppsikt over hele verden hvordan vi i Norge møtte terrorhendelsen 22. juli 2011. Det at vi samlet oss til stille markering og protest i gater og på torg, hvor rosene var det framtredende symbolet, og rosetogene etter hvert ble et begrep, er noe som jeg mener er et kvalitetsstempel på det norske samfunnet.
På samme måte er det en fin og god tradisjon at vi samles her ved minnestedet i Hommelvik for å minnes de som ble drept, samtidig som vi minner hverandre på hvor skjørt demokratiet og ytringsfriheten er, og at vi er nødt til å slå ring om det.
 
Etter at navnene på alle de 77 som ble drept i Regjeringskvartalet og på Utøya er lest opp, vil jeg på vegne av Malvik kommune legge ned en kransen ved minnesmerket for 22. juli her i Hommelvik. Det gjør vi i respekt for de som mistet livet denne dagen i 2011, og som støtte til deres familier. Men også med et håp og en tro på et livskraftig demokrati hvor vi respekterer hverandre, har et respektfullt ordskifte og finner fredelige løsninger.