English A A A A A
Hjortevilt i skogen

Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Malvik kommune

I forskrift om forvaltning av hjortevilt, som trådte i kraft 15. februar 2012 framgår det av §3 at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene.

Formålet i de nye kommunale målsettingene bygger på formålet i gjeldende forvaltningsplan som ble vedtatt i 2004. Det er viktig at de kommunale målene som vedtas er konkrete, realistiske og etterprøvbare. Formålene skal ta hensyn til blant annet opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, helsetilstand, skader på jord- og skogbruk i tillegg til omfanget av viltulykker på veg og bane. Hjorteviltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet.

Interkommunalt samarbeid

Samarbeid på tvers at kommunegrensene er en forutsetning for helhetlig forvaltning av hjorteviltet. Forvaltningsmålene i Selbu, Stjørdal og Trondheim har vært viktige i arbeidet med de nye kommunale målene. Påvisningen av Chronic Wasting Disease understreker denne viktigheten av interkommunalt samarbeid om kunnskapsgrunnlag, forvaltning og tiltak.

Vurdering

Kunnskapsgrunnlaget om hjorteviltet vurderes som godt, og nye data om beitegrunnlaget og tilstanden til ROS (rogn, osp og selje)-artene bør samles inn og overvåkes fremover. Av hensyn til nedgangen i skaltevekter for kalv og ungdyr, CWD, påvisning av beiteskader på gran og usikkerhet om tilstanden til beitet, vurderes det som viktig å redusere bestanden og dreie kjønnsforholdet i retning to kyr per okse, jfr. Lov om forvaltning av naturens mangfold (§ 9–10).

Siden hjortebestanden til nå har vært liten, er det først i de siste årene at hjort har blitt registrert og skutt (ett dyr i 2013 og 2014) i forbindelse med elgjakt. Det er viktig at utviklingen av hjortebestanden rapporteres som "sett-hjort" på http://www.settogskutt.no/ på samme måte som "sett elg".

Overordnede mål for hjorteviltet

  • Størrelsen på hjorteviltbestandene skal ligge på et nivå som gjør at dyrenes kondisjon og produktivitet opprettholdes på et forsvarlig nivå.
  • Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønn- og aldersstruktur, og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon.
  • Forvaltningen av hjorteviltet skal tilpasses andre samfunnsinteresser og minimalisere konfliktene med trafikk, bosetting i tettbebyggelse, jord- og skogbruk og friluftsliv og rekreasjon.
  • Det biologiske mangfoldet og beitegrunnlaget må ikke reduseres på sikt.
  • Forvaltningen av hjorteviltet skal være kunnskapsbasert.
  • Hjorteviltet skal forvaltes slik at det ligger til rette for langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av hjorteviltressursene.
  • Grunnlaget for elgbestanden skal være beiteressursene i skogområdene i kommunen.
  • Det skal legges til rette for etablering av en jaktbar bestand av hjort i deler av kommunen.

Elg i skog

Elg

Bestandsstørrelse og kjønnsforhold er noe som direkte henger sammen med avskytingen, og bestandsstørrelsen må tilpasses beitegrunnlaget. Oppdatert kunnskap om beitegrunnlaget er nødvendig for å vurdere om hjorteviltbestanen er i balanse med tilgjengelige beiteressurser. Målene i bestandsplanene som rettighetshaverne utarbeider, må være i tråd med de kommunale målsettingene for hjorteviltbestandene for at bestandsplanen skal kunne godkjennes. Det leggs opp til treårige bestandsplaner for å få en tettere oppfølging av hjorteviltbestandene, etter anbefalinger fra overordnede myndigheter.

Bestandsplanene skal vise en plan for avskyting i form av årlig uttak av antall dyr i tillegg til fordeling på kjønn- og alderskategorier. Forskrift om hjorteforvaltning (§ 15) krever minimum en fordeling på kategoriene; kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr. For hjort kreves kategorien spissbukk. Beitetrykket fra hjorteviltbestanden må ikke være større enn at de kan opprettholde sin produksjon. Nylige registreringer av elgbeiting på gran er et varsel om ubalanse.

I de siste 10–15 årene har både rekrutteringstallene (kalv per ku/kalv per kalvku) og slaktevektene til kalv og ungdyr sunket i Malvik kommune. Det er trolig en idikasjon på at bestandstettheten er større enn beitegrunnlaget. Dette gjør at alle dyrene ikke blir like store eller produserer like mange kalver som de har potensiale til å kunen gjøre. Resultatet blir da en elgbestand av lavere kvalitet. Store okser og mange nok okser er viktig og nødvendig for å sikre god produksjon.D et samme er store produktive hunndyr. En reduksjon av dagens bestandstetthet og uttak av småvokste/lavproduktive dyr vil på siklt kunne gi en sunn og produktiv hjorteviltbestan. Tellende areal i kommunen gir med dagens minsteareal grunnlag fo et årlig jaktuttak på omlag 80–90 dyr.

Beitebelastningen i 2002 var for høy, og gjennomsnittlig beitegrad i kommunen på ROS-artene skal ikke overstige biologisk bæreevne for artene. Elgbestandens påvirkning på skog- og jordbruksinteressen skal være akseptable i forhold til tap av virkeproduksjon og grasforproduksjon. Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i "sett-elg" er for bestanden. Det bør ikke bli flere eller mindre vald enn dagens nivå. For å oppnå best mulig avskyting i antall og kategori dyr, bør jaktrettshaverne gjøre avtaler som forenkler og gjør jaktutøvelsen mer fleksibel. Malvik kommune bør vurdere etablering av et felles bestandsplanområde for hele kommunen med en felles bestandsplan for de ulike valdene tilslutter seg bestandsplanområdet.

Hjort i skogen

Hjort

Bestanden av hjort i kommunen er ut i fra kunnskapsgrunnlaget liten. Registreringer i Mostadmark tyder på at det holder på å etablere seg en hjortebestand. Hjorten er på samme måte som elgen en ressurs. I tråd med (§ 5) i naturmangfoldloven skal alle arter og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt slik at arten forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

I de områdene hvor hjorten ønskes etablert, må samlet belastning fra både hjort og elg vurderes og tilpasses beitegrunnlaget og omgivelsene.

Rådyr i sko

Rådyr

I likhet med at elgbestanden i stor grad reguleres med jakt, variere rådyrbestanden i større grad med snøfohold, predasjon og påkjørsler i trafikken. Bedre organisering og tilrettelegging vil kunne gi et høyere jaktuttak, reduksjon i trafikkpåkjørsler, økt dyrevelferd, bedre utnytting av ressursen og større samfunnsnytte.

Målsettingen for rådyr er en sunn bestand med forsvarlig kjønn- og alderssammensetning.

  • Jaktuttak på omlag 40 dyr pr år.
  • Mindre enn 10 drepte rådyr i trafikkpåkjørsler per år.

Generelt bør avskytingen fordeles på alle de ulike kjønns- og alderskategoriene. Uttak av dyr skal i størst mulig grad rettes mot de minste og letteste dyrene i hver kjønns- og aldersklasse for å bygge opp en bestand av store og sunne dyr i god forfatning.

Her kan du lese Målsetting for forvaltningen av hjortevilt i Malvik kommune 2016-2020

Tips en venn Skriv ut