English A A A A A
Årsrapport Mobbeombudet i Malvik

Årsrapport mobbeombudet i Malvik

En oversikt over mobbeombudsarbeid, fokusområder og anbefalinger for videre satsing.

Innledning og sammendrag

«Hva jobber du med?» er et vanlig spørsmål å få. Når jeg svarer at jeg er mobbeombud i Malvik kommune er responsen fra de fleste; «Å, ja. De trenger vel det i Malvik!».

Det er ingen tvil om at Malvik har blitt assosiert med mobbing etter flere medieoppslag om mobbehistorier og behandling i rettsapparatet. Alvorlige saker og personlige beretninger om mobbingens kostnad gjør inntrykk på oss – og det skal de gjøre. Slike beretninger skal også gjøre inntrykk på kommunens politikere, administrasjon og ansatte. Som første kommune i Trøndelag vedtok kommunestyret 1.mars 2019 at det skulle iverksettes en prøveordning med et lokalt mobbeombud, og 1. oktober 2019 var undertegnede klar for å ta fatt på rollen.

Det var ingen bred enighet i kommuneadministrasjonen eller blant de ansatte om at et mobbeombud var riktig tiltak, og det var interessant for undertegnede å tiltre i en stilling som få så ut til å ønske velkommen.

Mobbeombudet har dette året møtt mye glødende engasjement, bred kompetanse, innsatsvilje og fokus på å skape kommunale tjenester som er hjelpsomme og nyttige for barn og familier. Mobbeombudet har opplevd å fylle en rolle som manglet – en ombudsrolle uavhengig av politisk og administrativ ledelse som kan bidra til å styrke kommunikasjon og samarbeid mellom hjem og skole/barnehage til barnets beste. Arbeid med å sikre et trygt, godt og helsefremmende læringsmiljø er komplekst, og man lykkes best om alle parter har en oppriktig opplevelse av at man drar i samme retning.

I denne rapporten beskrives mobbeombudets arbeid i perioden 1. oktober 2019 til 31. oktober 2020, og avslutningsvis gis anbefalinger for videre satsning.
Kort oppsummert:

  •  Mobbeombudet ser behov for styrking av hjem/skole-samarbeidet.
  •  Mobbeombudet ser behov for fortsatt bevissthet omkring konsekvenser av smitteverntiltak.
  • Mobbeombudet ser behov for erfarings- og kompetansedeling mellom skolene.
  • Mobbeombudet ser behov for felles forankring av verdier og barnesyn i oppvekstsektoren.
  • Mobbeombudet ser behov for kompetanseheving i skolen og barnehagen knyttet til forståelse av mobbing som fenomen, sett i lys av nyere forskning og skjerpet lovverk.

1 - Mobbeombudsordningen

Kommunestyret i Malvik vedtok 1. mars 2019 at det skulle opprettes stilling som mobbeombud i Malvik kommune. Stillingen ble opprettet som en prøveordning for 18 måneder, med mulighet for fast ansettelse. Helle Garberg Rånes startet i stillingen 1. oktober 2019. Mobbeombudet skal støtte og veilede barn, elever, foresatte og ansatte i kommunen slik at barn og unge får ivaretatt sine rettigheter til et trygt og godt psykososialt miljø.

1.1 Administrativt

Mobbeombudet er uavhengig av politiske og administrative myndigheter. Ombudet er plassert under barne- og familietjenesten, og samlokalisert med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Personaloppfølging og økonomisk-administrativ oppfølging ivaretas av leder for PPT. Mobbeombudet har kontorplass i Reidar Jenssens gate 8 (Rådhus 3) i Hommelvik. Kontoret ligger avskjermet fra andre kontor, og har konferansebord med plass til seks møtedeltakere.

1.2 Mobbeombudets oppgaver

Mobbeombudets arbeid retter seg inn mot fire nivåer:

Utklipp  1. 2.png

Fra oppstart 1. oktober 2019 har mobbeombudet hatt følgende hovedfokus:

1. Gjøre mobbeombudsrollen kjent.
2. Være tilgjengelig for elever og foresatte (individnivå).
3. Være tilgjengelig for ledere og ansatte i barnehage og skole.
4. Bli kjent med skole- og barnehageeier (systemnivå).
5. Være en tydelig stemme inn i samfunnsdebatten som barn og unges representant i saker som omhandler retten til et trygt og godt skole- og barnehagemiljø, med et tydelig uttalt verdi- og barnesyn. (samfunnsnivå).

1.2.1 Gjøre mobbeombudsrollen kjent

Som kommunens første mobbeombud, og Trøndelags første kommunale mobbeombud, ble det vesentlig å ha fokus på profilering av rollen fra første dag. Facebook-siden «Mobbeombudet i Malvik» ble opprettet 1.oktober 2019, og har per 31.oktober 2020 894 følgere. Mobbeombudet opprettet en Snapchat-konto 2. oktober 2019, og har per 31.oktober 2020 432 «venner». Profilen er for øvrig offentlig, så man tenger ikke å legge til mobbeombudet som venn for å se hva som legges ut eller sende en snap. Gjennomsnittlig visning av mobbeombudets Mystory ligger på 220.

Facebook-siden retter seg i hovedsak mot voksne; foresatte, ansatte i barnehage, skole og barne- og familietjeneste, politikere, lokalpresse og øvrige innbyggere i kommunen. Her deles litt fra mobbeombudets arbeidsdager, lettfattelig forskning på feltet, nyhetssaker og debattinnlegg. Siden brukes også som kommunikasjonskanal for å oppfordre foresatte, ansatte og andre til å ta kontakt.

Via Snapchat henvender mobbeombudet seg først og fremst til elever, men oppfordrer også voksne til å følge med. Hovedhensikten med kontoen er at dette skal være en enkel kanal for elever til å ta kontakt med ombudet.

På kommunens nettsider ligger følgende presentasjon av mobbeombudet: Helle Garberg Rånes er mobbeombud i Malvik kommune. Hun har kontor i Reidar Jenssens gate 8 i Hommelvik. Mobbeombudet vil være en ressursperson som kan støtte og veilede barn, elever og foresatte slik at disse får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole.

Mobbeombudet kan:

  • gi støtte, råd og veiledning for barn, elever, foresatte og andre som har opplevd at et barn er eller har vært utsatt for ulike krenkelser eller mobbing
  • veilede og bistå med å løse utfordringer i det psykososiale miljøet i barnehage og skole
  • være en drøftingsparter og veileder for ansatte og eiere av barnehage og skole
  • bidra i drøftinger, kurs, temakvelder, foreldremøter med mer

Dersom du ønsker å komme i kontakt med mobbeombudet – enten for å drøfte en sak, stille spørsmål om ombudsordningen, komme med innspill eller bare hilse på, er du hjertelig velkommen innom kontoret. Du kan nå mobbeombudet på telefon 468 08 240 og e-post helle.ranes@malvik.kommune.no.

Mobbeombudet har også en egen Facebook-side og Snapchat-konto: Mobbeombudetm (Mobbeombudet i Malvik).

Lokalpressen i Malvik har vist relativt stor interesse for mobbeombudsordningen, og det var flere oppslag både i Malviknytt og Bladet allerede før tiltredelse 1. oktober 2019. Siden oppstart har det vært et intervju i Bladet, flere intervju i Malviknytt og to intervju i NRK Radio Trøndelag.

Mobbeombudet har valgt å takke ja til alle forespørsler om foredrag og informasjon, og har besøkt både lokale og regionale lag og foreninger.

1.2.2 Være tilgjengelig for barn, elever og foresatte

Mobbeombudet arbeider for barnehagebarns rett til en barnehage som sammen med hjemmet ivaretar barnas behov for omsorg (barnehageloven § 1 første ledd) og en barnehage som er et trygt sted for fellesskap og vennskap (barnehageloven § 1 tredje ledd). Mobbeombudet arbeider også for grunnskoleelevers rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jamfør opplæringsloven § 9 A-2. For øvrig er FNs konvensjon om barns rettigheter, barnekonvensjonen, førende for mobbeombudets virksomhet. Mobbeombudet er et lavterskeltilbud, og elever og foresatte kan kontakte ombudet direkte.

Mobbeombudet besøkte samtlige klasser ved alle skolene i kommunen i november/desember 2019. Hun besøkte også alle skolene i mai/juni og fikk møtt de fleste kohortene.

Mobbeombudet har valgt å betjene Facebook-siden og Snapchat-kontoen ettermiddag/kveld og helg i tillegg til ordinær arbeidstid. Dette valget ble tatt ut fra en antakelse om at behovet for en tilgjengelig støttespiller og rådgiver er størst etter skole- og arbeidstid. Tilbakemeldinger så langt har bekreftet at denne antakelsen stemte. Foresatte har uttrykt at det er godt å slippe fravær fra jobb for å kunne ha en samtale med ombudet. Elevene har ikke telefonen sin tilgjengelig i skoletida, og henvendelsene fra dem kommer hovedsakelig rett etter endt skoledag eller rundt leggetid.

Mobbeombudet har i møte med de eldste elevene under skolebesøk oppfordret dem til å følge henne på Snapchat, og ha lav terskel for å ta kontakt. Tanken bak dette har vært å gjøre det akseptert blant dem å ha mobbeombudet på sin venneliste, og å gjøre det lettere å ta kontakt for de som har behov for bistand. Ombudet ønsker også å ha kontakt med målgruppa for å ha kjennskap til hva de er opptatt av og hvordan de kommuniserer. Ombudet har sagt at hvis de ikke helt vet hva de skal skrive kan de sende et «Hei», og så tar man det derfra.

Mange elever har tatt oppfordringen om å ta kontakt. Ombudet har ikke hatt kapasitet til å registrere det totale antall henvendelser via Snapchat, da mange av henvendelsene ikke har omhandlet mobbing eller andre utfordringer knyttet til læringsmiljø. Flertallet av henvendelsene som omhandler trygghet og trivsel på skolen har imidlertid kommet etter kommunikasjon om hverdagslige ting først, så ombudet har på bakgrunn av dette konkludert med at valgte strategi virker. Det er vesentlig at elevene får mulighet til å bygge en viss relasjon til ombudet før de kjenner det trygt å snakke om det som er vanskelig. Flere studier har vist at over halvparten av de som utsettes for mobbing ikke forteller det til voksne, verken foreldre eller lærere. Ombudet ønsker å bidra til at flere finner det trygt å si ifra.

Personvern er en utfordring knyttet til kommunikasjon via Snapchat, og dette ivaretas ved at ombudet oppfordrer til ikke å dele personopplysninger. En annen utfordring er at ombudet ikke vet hvem som tar kontakt, da mange kun har kallenavn. Man kan se for seg at noen melder inn en alvorlig sak via Snapchat, og at ombudet ikke får mulighet til å følge opp en eventuell bekymring. Foreløpig har ikke dette skjedd.

Spørsmål å reflektere omkring knyttet til mobbeombudets kommunikasjon med unge via Snapchat:

  •  Hvordan sørge for at anonym kontakt med mobbeombudet ikke blir til hinder for at mobbing varsles til skole eller foresatte?
  • Hvordan oppleves det for foreldre at barna deres har kontakt med mobbeombudet uten at de er orientert?
  • Hva kan mobbeombudet gjøre med informasjon gitt via Snapchat dersom ungdommen selv ikke ønsker at ombudet skal kontakte skolen eller foresatte?

Ombudet avklarer tidlig i kontakten med elevene hvorvidt de har snakket med foresatte, skolen eller skolehelsetjenesten om hvordan de har det. Kun i ett tilfelle har mobbeombudet vært den første og eneste eleven har fortalt det til. Det er ikke et mål med ombudsordningen at mobbeombudet skal være den primære kontaktpersonen for elevene, og ombudet har fokus på å styrke kontakten mellom elev og skole, eventuelt også barne- og familietjeneste. Ombudet har også bistått elever i samtaler med foresatte etter ønske fra elev eller foresatt.

Ombudet har ikke fått negative reaksjoner fra foresatte som har blitt oppmerksom på at barnet/ungdommen deres over tid har hatt kontakt med ombudet. Noen har vært overrasket, og deretter uttrykt at de har vært glad for at ungdommen har valgt å kontakte ombudet.

Ombudet er tydelig overfor elever om at hun har taushetsplikt, jfr. forvaltningslovens § 13. Barnelovens § 47 sier at foreldre med omsorg for barn under 18 år har rett på opplysninger om barnet fra barnehage og skole. Ombudet har også etter opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22 opplysningsplikt til barnevernet ved bekymring for barnets omsorgssituasjon. Ombudet orienterer barna/ungdommene hun har kontakt med over tid om opplysningsplikt både til foresatte og barneverntjeneste ved bekymring.

Det er grunn til å anta at mobbeombudet kan bli kontaktet av elever som har behov for bistand, men at ombudet ikke lykkes med å komme i posisjon til å bistå i videre kontakt med skole eller foresatte. Ombudet imøteser drøfting av denne utfordringen, og mottar gjerne innspill fra skoleeier, virksomhetsledere, elever, foresatte og politikere slik at man i samråd kan foreta en risikovurdering.

Det har kommet spørsmål om hvorvidt det er for krevende for ombudet å være tilgjengelig «hele tiden». Mobbeombudet har så langt vurdert at det er en klar fordel for elever og foresatte med fleksibel tilgjengelighet. Ombudet er imidlertid ingen akuttjeneste, så man kan ikke forvente rask respons ettermiddag/kveld/helg. Så langt har elever, foresatte og ansatte uttrykt tilfredshet med ombudets tilgjengelighet og responstid, og ombudet velger å opprettholde praksisen med fleksibel tilgjengelighet. Ombudet applauderer at skolehelsetjenesten også har gjort seg tilgjengelig via sosiale medier.

1.2.3 Være tilgjengelig for ledere og ansatte i barnehage og skole, og

1.2.4 bli kjent med skole- og barnehageeier

Mobbeombudet ble av kommunalsjef for barn og unge invitert til å delta i ledermøtene for barn og unge i oktober, november og desember 2019. Deltakelse i møtene ga ombudet mulighet til å få presentert seg og sine tanker om ombudsrollen og samarbeidet med de ulike virksomhetene, og få innspill. I sin presentasjon for lederne la ombudet vekt på at hun:

1. kan være en støttespiller, rådgiver og veileder for elever og foresatte som opplever utfordringer med læringsmiljøet i barnehagen eller skolen
2. kan være en drøftingspartner og veileder for ledelse og ansatte knyttet til arbeid med læringsmiljø – både forebyggende og i konkrete saker
3. kan bistå i dialogmøter mellom hjem og barnehage/skole i saker der samarbeidet oppleves utfordrende
4. ønsker en lav terskel for kontakt, og oppfordrer enhetene til ikke å vente med å ta kontakt til de har en fastlåst sak
5. er svært fleksibel og åpen for innspill knyttet til samarbeidsform, hyppighet på møter og møtefora
6. skal ikke overta skolenes håndtering av 9A-saker, men ønsker å bidra til at ansatte opplever økt mestring og trygghet i håndtering av sakene til barnets beste
7. kan inviteres til barnehagene og skolene, inn i klasser, team, drøftingsmøter, foreldremøter og så videre

Mobbeombudet har besøkt samtlige skoler i kommunen flere ganger, hatt møter med lederteam og hatt innlegg i fellestid for lærerne. Hovedbudskapet overfor de ansatte under besøkene har vært å anerkjenne at arbeid med læringsmiljø er komplekst og krevende, og at de gjerne må invitere ombudet til å delta i faglige drøftinger på generelt og spesifikt grunnlag. Mobbeombudet har også understreket at arbeid med utfordringer i læringsmiljøet sjelden kan løses med raske og enkle grep, og at ombudet heller ikke tilbyr raske fasitsvar i slike situasjoner. For at ombudet skal kunne være en ressurs for skolene er det derfor avgjørende med en jevn og relativt tett kontakt. Ombudet har også framhevet at utfordringer med mobbing ikke kan forklares eller håndteres ut fra et individfokus – derimot må det arbeides med å se på utløsende og opprettholdende faktorer ved miljøet, og at det er de voksnes ansvar å skape et trygt fellesskap for elevene. Ombudet har også understreket at hun opplever at hennes rolle handler om å arbeide for inkluderende fellesskap og dialog mellom hjem og skole mer enn å arbeide mot mobbing.

Ved noen av skolene er det etablert faste møtepunkter mellom skoleledelse, skolehelsetjeneste og mobbeombudet, enten i form av egne møter eller at mobbeombudet deltar i etablerte møtefora. Noen av skolelederne har uttrykt at de ikke ser behov for eller tid til å etablere faste møtepunkter med ombudet. Ombudet imøteser et tettere samarbeid med skoleledelse og ansatte ved noen av skolene.

Mobbeombudet deltok på studiedag ved fem skoler i august 2020. Innholdet i ombudets innlegg var ytterligere presisering av ønsket om å bli invitert inn ved skolene for bidrag i læringsmiljøarbeid, både generelt (forebyggende) og spesielt (konkrete saker). Ombudet presenterte casearbeid og fokus på anerkjennelse av elevens subjektive opplevelse, aktivitetsplikt og dokumentasjon. Ombudet innhentet avslutningsvis innspill fra lærerne knyttet til utfordringer og erfaringer i læringsmiljøarbeid, samt ønsker for bidrag fra mobbeombudet.

Mobbeombudet har hatt to møter med barnehagestyrerne, samt holdt et foredrag for samtlige barnehageansatte. Hovedfokus i dialogen her har vært bevisstgjøring av betydningen relasjonskompetanse og et godt foreldresamarbeid har for barnas trygghet og trivsel. Ombudet har blitt invitert til veiledningsmøter med ansatte i noen barnehager, samt holdt foredrag under studiedag ved én barnehage og temakveld for foreldre.

Mobbeombudet har bidratt med innspill til revideringen av kommunens handlingsplan mot mobbing. Det er ønske om en bred involvering i revisjonsarbeidet, som sikrer at kommunen får en plan som er nyttig og anvendelig som arbeidsverktøy, og speiler en forståelse av mobbing som er i tråd med nyere forskning. På grunn av den spesielle situasjonen med Covid-19 har det ikke vært mulig å gjennomføre alle prosesser som rådmannens fagstab og mobbeombudet har vurdert som hensiktsmessige for en grundig revisjon. Arbeidet med revisjon av planen fortsetter derfor fortløpende.

1.2.5 Være en tydelig stemme i samfunnsdebatten

I lys av Ari Behns selvmord skrev mobbeombudet 27.desember 2019 en kronikk om raushet og toleranse som ble publisert av Malviknytt og Bladet («Rausheten som kom for seint»). Hun skrev også en kronikk om sosiale medier som ble publisert av VG 2. august 2020 («Kjære ungdom – jeg unner deg en pause. Kjære voksen – logg deg på»). 18.august 2020 hadde ombudet et innlegg i Malviknytt («Champignon smaker ingenting!») hvor hun satte fokus på viktigheten av å anerkjenne subjektiv opplevelse. Mobbeombudet har også vært intervjuet av NRK radio Trøndelag i forbindelse med opprettelsen av stillingen, og i forbindelse med et innlegg ombudet hadde på Facebook knyttet til ivaretakelse av barn og unge omkring opplevelser på nett.

For øvrig benyttes Facebook-siden «Mobbeombudet i Malvik» som formidlings- og kommunikasjonskanal. Mobbeombudet har fått henvendelser og tilbakemeldinger fra mennesker langt utenfor Malvik og Trøndelag via Facebook, og ser at denne kanalen fungerer både for å nå mange og for å være lett tilgjengelig. Responsen utenfor Malvik ses sterkt i sammenheng med kronikken «Rausheten som kom for seint» som ble lest og delt av flere tusen via Facebook. Ombudet får også tilbakemeldinger fra skoleledere og lærere i andre kommuner som benytter Facebook-siden til inspirasjon både i undervisning og foreldresamarbeid.

Mobbeombudet opplevde stor interesse fra kommunens politikere i oppstarten av stillingen, og fikk en klar opplevelse av at det var både store og til dels sprikende forventninger til hvordan rollen skulle fylles. Ombudet imøteser en tettere dialog med politikerne i tiden framover, både for å få/gi innspill, avklare forventninger, samt tydeliggjøre rollen og mandatet.

Media har en viktig rolle i å belyse tendenser, utfordringer og behov i samfunnet våre barn og unge vokser opp i. Malvik kommune har hatt alvorlige skolemiljøsaker belyst i media tidligere, og ombudet registrerer at dette preger debatten om trygghet og trivsel i Malvikskolen. Vi trenger media for å sette barns oppvekstvilkår i søkelyset, og medias påminnelse om mobbingens kostnad bidrar til å sette mobbing på den politiske dagsorden. Media har også en mulighet til å sette søkelys på fellesskap, inkludering og raushet, og på denne måten belyse hvordan vi sammen skaper et samfunn der mobbing og krenkelser har dårlige vekstvilkår.

2 - Trygt læringsmiljø og forståelsen av mobbing som fenomen

Vi har fått et skjerpet lovverk i arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø. I 2017 ble § 9A i opplæringsloven endret, og handlingsplikt og vedtaksplikt ble erstattet med aktivitetsplikten. Fra 1. januar 2021 trer også en endret barnehagelov i kraft. Endringene i barnehageloven krever at barnehagene jobber systematisk for å forebygge mobbing og krenkende oppførsel, og at de skaper et godt miljø der barna trives. Rammeplanen stiller allerede krav om dette, men fra årsskiftet tas forpliktelsen inn i loven. Det innføres også en aktivitetsplikt som innebærer at barnehagen har et ansvar for å følge med, undersøke og sette inn tiltak når personalet har mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra i barnehagen. Det samme gjelder når barnet, eller foreldrene, sier at det ikke har det bra.

Det understrekes fra Utdanningsdirektoratet at det er barnets subjektive opplevelse som skal ligge til grunn når aktivitetsplikten utløses. Barn og unge skal ikke oppleve at det stilles spørsmål ved deres opplevelse, bagatellisering av det de forteller om, eller å få beskjed om at «det må du tåle».

I Norge har vi over flere tiår vært inspirert av psykologisk orientert forskning på mobbing, med blant annet Dan Olweus og Erling Roland i spissen. Dette har bidratt til at man i skolen ofte forstår mobbing som gjentatt negativ atferd fra én eller flere sammen, rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Med et skjerpet lovverk utfordres den tradisjonelle definisjonen av mobbing som regelmessige og ondsinnede ord eller handlinger og ubalanse i maktforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. En definisjon som ofte tidligere har ført til at man ikke definerer noe som mobbing fordi det «ikke var vondt ment» og ikke skjedde regelmessig eller nok ganger.

Flere hevder at forskningen nå står overfor et paradigmeskifte i perspektiver på mobbing. Tradisjonelt har man sett på mobbing som en individuell dysfunksjon og antisosial atferd, der målene med tiltak er å få til endring av individer som utøver eller er utsatt for mobbing. Man ser nå en bevegelse mot at mobbing forstås som en sosial prosess der tiltak ikke rettes mot enkeltindivider, men mot kontekstuelle faktorer i sosiale enheter som barnehager, skoler, enkeltgrupper og klasser.

Professor i sosialpsykologi ved Århus universitet, Dorte Marie Søndergaard tar utgangspunkt i menneskets grunnleggende behov for å høre til og hvordan «sosial eksklusjonsangst» kan føre til at grupper ekskluderer for å oppleve tilhørighet. Dette kan føre til opplevelse av mobbing uavhengig av om man har en intensjon om å mobbe. Inspirert av denne forskingen har Ingrid Lund og Anne Helgeland (2020) utviklet en ny norsk definisjon av mobbing:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.

Lund og Helgelands definisjon vektlegger voksnes handlinger som medfører fravær av tilhørighet. Denne forståelsen har vært særlig fremtredende i diskusjoner om forståelse av mobbing i barnehage, der en tradisjonell forståelse av små barn som intensjonelt aggressive har vakt mye motstand. Lund og Helgelands definisjon blir også mye diskutert i skole, da som supplement til den tradisjonelle forståelsen, og som et uttrykk for ønske om nytenkning og faglig utvikling i arbeidet mot mobbing.

Mobbeombudet har henvist til Lund og Helgelands definisjon i sine foredrag for ansatte og foreldre i skoler og barnehager.

Mobbing er et sosialt fenomen, og som all annen atferd foregår mobbing i en kontekst. Nyere forskning setter fokus på at mobbing må forstås som noe mer enn det som skjer mellom den som mobber og den som utsettes for mobbing. Skal vi forstå mobbing i et systemperspektiv må vi se på de faktorer ved miljøet som enten skaper eller tillater mobbing, og hva som hindrer at man får forebygget, avdekket og stanset det.

3 - Henvendelser

Mobbeombudet har per 31.oktober 2020 mottatt i alt 67 henvendelser som omhandler barn og unges læringsmiljø i barnehage og skole. Om lag halvparten av henvendelsene kommer fra foresatte, dernest fra elever, skole, barnehage, andre og barne- og familietjenesten (se illustrasjon).

Utklipp 3.png

Henvendelser fra foresatte har hovedsakelig kommet per telefon, og noen har tatt kontakt via mobbeombudets Facebook-side eller Snapchat. Det har også kommet direkte henvendelser i forbindelse med at ombudet har deltatt på foreldremøter eller holdt innlegg i andre fora, og noen har kommet innom kontoret.

Ombudet forsøkte i begynnelsen å kategorisere henvendelsene (vold og fysiske krenkelser, utestenging, diskriminering, krenkelse fra voksne, nettmobbing, sammensatt og så videre), men fant fort ut at de fleste sakene havnet i kategorien ‘sammensatt’.

Under følger eksempler på henvendelser ombudet har fått fra foresatte:

  •  Barnet mitt har blitt mobbet over flere år. Det har tidligere vært opprettet 9A-sak som nå er avsluttet, men barnet mitt har det fortsatt ikke bra. Hva kan vi gjøre? Hva er skolens plikter?
  • Barnet mitt vegrer seg for å gå på skolen, og forteller om hodepine og magesmerter, men jeg tror det er noe annet. Hva kan jeg gjøre for å finne ut hvordan hen har det?
  • Barnet mitt har en atferd som er utfordrende for andre barn, og jeg får ofte tilbakemelding fra skolen og andre foreldre om at mitt barn har gjort noe «galt». Jeg opplever lite forståelse fra andre foreldre og mangelfull tilrettelegging fra skolen. Kan mobbeombudet bistå i dialogen med skolen og andre foreldre?
  • Barnet mitt trives ikke på skolen og det er mye uro på trinnet. Vi opplever at vi får for lite informasjon fra skolen om klassemiljøet og hva som gjøres for å forbedre læringsmiljøet. Kan mobbeombudet bidra?
  • Vi har ingen tillit til ledelsen ved skolen, og er i ferd med å gi opp kommunikasjonen. Bør vi melde saken til Fylkesmannen?
  • Barnet mitt trives ikke på skolen og får ikke den oppfølging hen trenger. Hva kan vi kreve fra skolen?
  • Vi ønsker et møte med skolen. Kan vi kreve at rektor deltar?
  • Barnet mitt stenges ute av andre barn på trinnet både i skoletida, på skoleveien og på fritida. Hva kan vi gjøre? Kan ombudet bli med oss i møter med skolen?
  • Skolen har avsluttet 9A-saken, men barnet mitt har det fortsatt ikke trygt på skolen. Kan vi be om at det opprettes ny 9A-sak?
  • Skolen vil ikke opprette 9A-sak, da de mener barnet mitt ikke er utsatt for mobbing. Kan de nekte å opprette sak når vi gjentatte ganger har bedt om det?
  • Barnet mitt forteller meg at en elev ved skolen blir mobbet. Hva kan vi gjøre?
  • Barnet mitt har vansker med å finne plassen sin i klassen og blant venner i nærmiljøet. Jeg er bekymret. Kan hen få en samtale med deg?
  • Barnet mitt har blitt involvert i en 9A-sak. Skolen forteller at en annen elev opplever seg mobbet av mitt barn, men vi får ikke høre hva hen konkret skal ha gjort galt. Har hen ikke rett på å bli hørt og kunne forsvare seg?
  • Vi vurderer skolebytte. Kan vi få en samtale med deg for å få noen innspill?
  • Jeg ser at barnet mitt trolig mobber medelever. Barnet mitt har en diagnose som gjør at hen sier og gjør ting uten å tenke seg om, og jeg er redd andre foreldre ikke vil forstå det. Hvordan kan jeg snakke med foreldrene om det?
  • Det er mye krenkende språkbruk på trinnet til barnet mitt. Kan mobbeombudet bidra inn i arbeidet med miljøet på trinnet/skolen?
  • Barnet mitt har en utrygg relasjon til en ansatt ved skolen. Kan mobbeombudet bli med i møte med skolen?

Eksempler på henvendelser ombudet har fått fra elever:

  •  Jeg har ingen venner på skolen min. Alle syns jeg er rar. Hva kan jeg gjøre?
  • Det er satt ut rykter om meg og jeg vil ikke dra på skolen. Hva kan jeg gjøre? Jeg har lyst til å bytte skole.
  • Jeg har kranglet med vennen min, og nå føles det som om alle på skolen hater meg. Jeg vil ikke dra på skolen. Hva kan jeg gjøre?
  • Jeg trives ikke på skolen min og vil bytte skole for å starte med blanke ark. Kan du hjelpe meg?
  • Jeg er bekymret for en venn som blir mobbet for sin legning. Hva kan jeg gjøre?
  • Jeg syns mobbing er dumt. Jeg tror en i klassen min blir mobbet. Kan ikke du være på skolen vår hver dag?
  • Kan jeg få snakke med deg en dag? Ei jente i klassen min driver og snakker stygt om meg.
  • Jeg blir stengt ute av jentene i klassen. De sier at jeg ikke får være sammen med dem fordi vi ikke er i samme kohort. Hva kan jeg gjøre?
  • Guttene i klassen min er veldig frekke. De sier stygge ting til oss hele tida, og lærerne gjør ingenting med det. Kan du komme i klassen vår igjen?
  • Jeg liker å være alene. Det er ingen som er slemme med meg, men jeg vil ikke være sammen med de i klassen min. Er det rart?
  • Jeg har vært mye alene siden corona skjedde, for noen i familien min har en sykdom. Jeg syns det er synd at jeg ikke kan være sammen med andre, og er redd for at jeg mister vennene mine. Tror du corona går over snart?
  • Læreren min liker meg ikke, og jeg får dårlige karakterer på grunn av det. Er det mobbing?
  • En på skolen min blir mobbet, tror jeg. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å hjelpe hen?
  • I dag sprakk tålemuskelen min, og jeg sa noe slemt til vennen min. Hva kan jeg gjøre? Jeg vil bli venner igjen.
  • Da du var på skolen min sa du at vi kunne kontakte deg. Jeg har det ikke bra. Kan jeg snakke med deg om det?

Eksempler på henvendelser ombudet har fått fra skole og barnehage:

  •  Vi har en elev som vi strever med å få inkludert i fellesskapet ved skolen, og vi leter stadig etter gode måter å trygge eleven på. Kan mobbeombudet bistå med samtaler med eleven?
  •  Vi ser begynnende mobbeatferd i barnegruppa på en avdeling i barnehagen. Kan du veilede personalet?
  •  Det er mye uro på et trinn ved skolen vår. Kan du bidra i møter med personal og foreldre?
  •  Kan vi drøfte enkeltsaker med deg hvis foresatte samtykker til det, eller blir det problematisk for mobbeombudet å ha kjennskap til enkeltsaker fra skolens perspektiv?
  •  Kan mobbeombudet delta i møte med skolens sosialpedagogiske team for å drøfte læringsmiljøutfordringer?
  •  Vi ønsker innspill på hvilke tiltak vi kan iverksette i en 9A-sak. Kan mobbeombudet bidra?
  •  Vi har elever på et trinn som ønsker å bytte klasse. Kan mobbeombudet bidra i drøftinger med skoleledelsen omkring hva som kan gjøres?
  • Vi skal ha et møte med foresatte, og både foresatte og skolen ønsker at mobbeombudet deltar.
  •  Har mobbeombudet mulighet til å holde et foreldremøte i barnehagen/skolen. Vi ønsker at ombudet blant annet fokuserer på foreldresamarbeid.
  •  Har mobbeombudet mulighet til å holde foredrag på studiedag ved skolen/barnehagen?

Mobbeombudet har kun hatt to henvendelser fra barnehageforesatte knyttet til enkeltbarns trygghet og trivsel i barnehagen.

Mobbeombudet har så langt informasjonen har vært tilgjengelig, registrert henvendelsene hun har fått knyttet til klassetrinn, kjønn, enkeltelev og/eller gruppe. Noen av henvendelsene er registrert både som sak for enkeltelev og en uttrykt bekymring for miljøet i klassen, på trinnet eller skolen for øvrig. Henvendelser fra skolene kan være registrert som én henvendelse hos mobbeombudet, men berøre flere elever. Det er forklaringen på at dette diagrammet kan gi inntrykk av at ombudet har hatt flere henvendelser enn det totale antallet referert tidligere (67).

Diagrammet under viser hvordan henvendelsene fordeler seg over trinn, kjønn og om henvendelsen (også) gjaldt klassen/trinnet som gruppe. I tilnærmet alle henvendelser som gjaldt gruppen som helhet, lå det også en henvendelse knyttet til enkeltelev(er).

Utklipp 3.1.png

Vi ser av diagrammet at det på enkelte trinn er en klar overvekt av jenter i enkeltsakene. Dette behøver ikke å bety at jentene er overrepresentert i mobbesaker ved trinnene, men de er overrepresentert i de sakene som mobbeombudet blir kontaktet i. Det er flere jenter enn gutter som tar kontakt med ombudet via Snapchat. Vi vet fra forskning at færre gutter enn jenter forteller om mobbing, og ombudet vil vurdere hvilke andre måter hun kan tilpasse rollen sin på for lettere å komme i kontakt med guttene. Når det er sagt, har mobbeombudet jevnlig kontakt med gutter fra sjette til og med niendetrinn via Snapchat.

Flere av henvendelsene mobbeombudet har mottatt omhandler konflikter og samspillsutfordringer som ikke kan defineres som mobbing ut fra den tradisjonelle definisjonen av begrepet. Ombudet har ikke funnet det vesentlig å skille ut disse henvendelsene. Henvendelsene ombudet har valgt å ta med i sin statistikk har det til felles at de påvirker elevens rett til å ha det trygt og godt på skolen.

4 - Tilbakemeldinger ombudet har mottatt

«Det var godt å få snakket med deg. Nå kjenner jeg at jeg kan senke skuldrene litt.» Jente 15 år.

«Takk for at du tok deg tid til å lytte til oss. Dette opptar hele livet vårt, så det hjelper å få noen innspill til hva vi kan gjøre videre og hva vi kan forvente av skolen.» Mamma til elev utsatt for mobbing.

«Takk for at du hadde mulighet til å bli med i møtet. Det var nyttig både for foresatte og meg.» Rektor.

«Jeg syns det er bra at du er mobbeombud. Jeg skal ringe deg hvis jeg blir mobbet.» Gutt 9 år.

«Jeg bruker begrepet ditt om ‘tålemuskelen’ i samtaler med elevene.» Helsesykepleiere barneskoler.

«Jeg liker ‘tålemuskelen’!» Kontaktærer.

«Datteren min fortalte meg om ‘tålemuskelen’ etter at du var på besøk i klassen hennes, og det har hjulpet oss i samtaler om vanskelige følelser hjemme. Takk!» Mamma til jente 10 år.

«I vår situasjon var det veldig godt både for barn og foreldre å kunne rådføre seg med mobbeombudet.» Mamma til jente 10 år.

«Du er snill. Skulle ønske du kom på skolen vår hver dag.» Jente 12 år.

«Det er nyttig å ha deg med i drøfting av saker, for du bidrar med et utenfra-blikk, og så er du veldig klok.» Avdelingsleder skole.

«Jeg tror det er en rimelig investering for kommunen å prioritere mobbeombudsstilling, både for forebyggende arbeid og bistand i håndtering av alvorlige saker.» Rektor.

«Det er fint at vi kan invitere deg med i drøftinger og veiledning, spesielt med tanke på endringene i barnehageloven som snart trer i kraft.» Barnehagestyrer.

«Jeg fulgte rådet ditt. Det hjalp.» Gutt 13 år.

«Vi er ikke i tvil om at det hjalp at du var med i møtet. Vi ble tatt på alvor på en annen måte denne gangen.» Foreldre til jente.

5 - Organisering, samarbeid og tverrfaglig fokus

Mobbeombudet vurderer at organiseringen av mobbeombudsordningen fungerer godt med dagens plassering. Samlokalisering med PPT og faglig og administrativ oppfølging fra leder for PPT sikrer ombudet et faglig miljø som ligger tett opp til ombudets kompetanseområde. Mobbeombudet og leder for PP-tjenesten har høy bevissthet omkring rolleforståelse, uavhengighet, etiske utfordringer og balanse mellom nærhet og avstand.

Mobbeombudet ser det som en vesentlig oppgave å bidra i det tverrfaglige fokuset i tjenestene for barn, unge og familier. Ombudet har dette året hatt kontakt med skoler, barnehager, barne- og familietjenesten, politikontakten, SLT, NAV, kulturenheten, ungdomsrådet, Malvik kommunale foreldreutvalg (MKFU), idrettslag og ulike lag og foreninger.

Ombudet er med i et nasjonalt nettverk med de andre kommunale mobbeombudene. Nettverket benyttes til erfaringsdeling, faglig oppdatering og veiledning. En felles utfordring for flere av ombudene er usikkerhet omkring opprettholdelse av ordningen, og samtlige opplever at dette er til direkte hinder for å komme i posisjon og være en ressurs for skoler og barnehager. All den tid ordningen er en prøveordning, kommuniseres det en usikkerhet om hvorvidt dette er nyttig.

Mobbeombudet har også kontakt med mobbeombudet i Trøndelag for gjensidig erfaringsutveksling, faglig drøfting og refleksjon omkring rollen og ordningen. Ombudet i Trøndelag har ikke mottatt henvendelser fra Malvik siden oppstarten av prøveperioden med kommunalt ombud. Skoleåret 18/19 var Malvik den kommunen fylkets ombud mottok flest henvendelser fra, nest etter Trondheim. Det er altså grunn til å tro at det lokale tilbudet nå benyttes i stedet. Også i fylkene er det usikkerhet omkring opprettholdelse av ordningen med mobbeombud, og mens prøveperiodene stadig forlenges velger flere ombud å forlate stillingene.

Mobbeombudet samarbeider også med Konfliktrådet i Trøndelag som blant annet tilbyr mekling og tilrettelagte møter i saker der parter har behov for en upartisk tilrettelegger for dialog.

6 - Tendenser og forslag til tiltak

6.1 Behov for styrket innsats i hjem/skole-samarbeid

Malvik kommune har gjennom opprettelsen av mobbeombudsstilling satt et ekstra fokus på barn og unges læringsmiljø, og anerkjent at ivaretakelsen av dette området kan styrkes. Rådmannen gjennomførte sommeren og høsten 2020 en evaluering av prøveordningen, og konkluderte blant annet med at det er grunn til å tro at ordningen har bidratt positivt i samarbeidet mellom hjem og skole i konkrete saker. Mobbeombudets egenvurdering basert på tilbakemeldinger, observasjoner og vurderinger av enkeltsaker hun har vært involvert i støtter denne hypotesen.

Det slås fast i opplæringsloven § 1-1 at skolens arbeid skal foregå i samarbeid og forståelse med elevenes hjem. I forskrift til opplæringsloven § 20-1 Formålet med foreldresamarbeid slås det videre fast at det er skolen som skal sørge for samarbeidet med hjemmet. Videre presiseres det at foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling, og at et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av gode læringsmiljø.

Retten til et trygt og godt skolemiljø er ivaretatt i opplæringsloven § 9A, og skolens aktivitetsplikt forutsetter gode rutiner og systematisk arbeid for å forebygge, avdekke og stanse mobbing, samt følge opp saken inntil eleven(e) har det trygt og godt. Mobbeombudet anser trygging av foreldre som en vesentlig del av arbeidet med trygging av eleven, og skolens relasjon til foreldrene kan ikke ses atskilt fra elevens relasjon til skolen.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole kan ses på som en forutsetning for å ivareta barns og foreldres grunnleggende rettigheter og har stor betydning for barnas læring og trivsel (Nordahl, 2015).

Endringene i opplæringsloven § 9A som kom i 2017 gir elevene en forsterket rett til et trygt og godt læringsmiljø. Retten er ytterligere forsterket ved at elever og foreldre kan melde saken direkte til Fylkesmannen dersom de ikke er fornøyd med de tiltak skolen har satt i verk i løpet av fem dager etter at saken er tatt opp med rektor (§ 9A-6).

Med et lokalt mobbeombud som er lett tilgjengelig for elever, foresatte, skole og skoleeier har kommunen mulighet til på et tidlig tidspunkt å iverksette tiltak for å styrke kommunikasjonen mellom elev/foresatte og skole/skoleeier. Ombudet er en uavhengig støttespiller og rådgiver for elever og foresatte, og kan i tillegg gi veiledning til skole og skoleeier for å bidra til dialog og samarbeid.

Henvendelser mobbeombudet har fått fra foresatte viser at hjem/skole-samarbeidet ved enkelte av skolene oppleves mangelfullt. (Se forøvrig neste avsnitt).

6.2 Erfarings- og kompetansedeling mellom skolene

Mobbeombudet registrerer at det er til dels store forskjeller på utfordringene som meldes knyttet til de ulike skolene. Dette baserer ombudet på henvendelser fra foresatte og skolene. Noen av utfordringene som meldes fra foresatte, elever og skole er imidlertid like, og disse er i hovedsak knyttet til alderstypiske utviklingstrekk og forbigående utfordringer mellom enkeltelever og mindre grupperinger. I disse sakene har foresatte og skole henvendt seg til ombudet for råd og ikke primært på grunn av store utfordringer, misnøye med håndtering eller samarbeid.

Den største forskjellen mellom skolene finner ombudet i meldte saker som omhandler misnøye med skolens håndtering av læringsmiljøarbeid og foreldresamarbeid. Foresatte beskriver i disse henvendelsene at de opplever at skolens ledelse ikke er tilgjengelig, at informasjonen fra skolen er mangelfull, at de ikke har tillit til ledelsen og at de er svært utrygge. Ombudet ser også eksempler på at denne utryggheten gjerne omhandler flere elever ved samme trinn, og at mistillit til skolen er et åpen – nyskapende - samhandlende
samtaleemne mellom foresatte på trinnet. Ombudet vurderer at hun kan bistå foresatte i å kommunisere denne misnøyen og mistilliten til skoleledelsen, og i samarbeid med alle parter bidra til å finne egnede tiltak for å (gjen)opprette tillit og skape et trygt og godt læringsmiljø. Ombudet ønsker også skoleeier med i dialogen omkring tiltak for å styrke hjem/skole-samarbeidet ved skolene, og ser et stort potensiale for å finne tiltak gjennom deling av erfaring og kompetanse mellom kommunens skoler.

Både nasjonalt og internasjonalt er det mye forskning som påpeker at rektor er drivkraften både i det forebyggende arbeidet og når det gjelder spesifikke tiltak mot krenkelser og mobbing (Tharaldsen, Slåtten, Hancock, Bru & Breivik, 2017; Roland, 2015; O’Moore, 2013; Ttofi & Farrington, 2011; Ahlstrøm, 2009). Ombudet har bistått flere foresatte i møter med ulike skoler i kommunen, og det som har kjennetegnet de møtene foresatte har gått tilfredse ut fra har vært en tydelig, trygg og lyttende rektor som har tatt foresatte på alvor og hatt elevens behov i fokus, samt en plan for oppfølging av saken over tid. Mobbeombudet vil på det sterkeste anbefale rektor å være synlig, tydelig og tilgjengelig i samarbeid med foresatte og ansatte omkring elevenes læringsmiljø.

Ombudet anerkjenner at hun dette året har hatt en noe begrenset mulighet til å bli kjent med kulturen, kompetansen og kapasiteten ved de ulike skolene. Covid-19 har gitt åpenbare begrensninger for ombudets tilstedeværelse og nærhet i kontakt med elever og ansatte. Ombudet har også forståelse for at Covid-19 har krevd mye ekstra både av skoleeier, skoleledelse og øvrige ansatte. Ombudet har imidlertid vært fleksibel og tilgjengelig for skolene som har ønsket bistand, og ser fram til å videreutvikle samarbeidet med skolene resten av prøveperioden, og imøteser mer initiativ fra skoleledelse. Som Rådmannens evaluering peker på, er det behov for ytterligere avklaring av ombudets mandat. Ombudet forstår ikke sitt mandat til å gjelde kontroll og tilsyn ved skolene – ombudet skal kunne være en ressurs og veileder for skolene i tillegg til rollen som støtteperson og rådgiver for elever og foresatte. Fylkesmannen er tilsynsmyndighet.

Mobbeombudet tror hun ville hatt bedre vilkår for å være en ressurs for skolene dersom mobbeombudsstillingen hadde blitt vedtatt videreført som fast ordning. Så lenge ordningen opprettholdes som prøveordning kommuniserer skoleeier at man er usikker på om et samarbeid med ombudet er nyttig. Mobbeombudet vil anbefale at ordningen gjøres fast etter endt prøveperiode 1. april 2021.

6.3 Konsekvenser av smitteverntiltak

Ombudet er bekymret for at smitteverntiltak kan ha/få negative konsekvenser for barn og unges fellesskap, læringsmiljø og psykiske helse. Noen av føringene fra Folkehelseinstituttet og myndighetene kommer i konflikt med de tiltakene oppvekstsektoren har for å skape trygge barnefellesskap. Foresatte har også fått begrenset sin mulighet til å inkludere eget og andres barn i samspill og relasjoner til andre.

Under nedstenging av skolene opplevde mobbeombudet å få henvendelser fra barn og unge som uttrykte bekymring for situasjonen, og flere fortalte at det var vanskelig å være borte fra venner. Ombudet opplevde også at flere unge fortalte at de trivdes godt med hjemmeundervisning. Noen av elevene som opplevde å ha et utrygt læringsmiljø under normal skolehverdag har meldt at hjemmeundervisning opplevdes trygt. Ombudet har i dialog med skolene løftet spørsmålet om hva man kan lære av disse erfaringene, og hvordan det kan bidra til bedre tilrettelegging for elever som oppleves sårbare i skolehverdagen.

Barnehagene har gitt tilbakemelding om at erfaringa med mindre grupper og kortere åpningstid har hatt positiv effekt på det pedagogiske arbeidet. Man har kunnet tilby tettere oppfølging med høyere bemanningstetthet hele barnehagedagen, og personalmøter har blitt gjennomført utenfor åpningstid. Flere har også trukket fram at de har sett en positiv effekt av at barna har fått mer tid hjemme med foresatte. Barnehagene har imidlertid ikke kunnet tilby barn å bevege seg mellom avdelingene for å knytte bånd, og for noen barn og foresatte har dette opplevdes utfordrende.

Mobbeombudet vil anbefale at man fortsatt har en høy bevissthet omkring mulige uheldige konsekvenser av den spesielle tida vi er inne i, og at alle virksomheter etterstreber å være rause og fleksible i sitt tilbud til barn, unge og familier, innenfor til enhver tid gjeldende smittevernregler.

6.4 Barnesyn og verdier

Forandringsfabrikken er en stiftelse og et kunnskapssenter som jobber for å forbedre skole og hjelpesystemene for barn. Her kan vi hente kompetanse fra barn og unge som har bred erfaring med å skulle motta hjelp blant annet via kommunale tjenester. På forandringsfabrikken.no skriver de at barnesyn og verdier er grunnmuren for god profesjonalitet i møte med barn:

Hvilket syn har vi på barn? Hvordan tenker vi om barn? Hvordan snakker vi om barn? Hvilke handlinger gjør en god profesjonell for å hjelpe barn? Barn kjenner ofte veldig raskt hvilke holdninger og handlinger de blir møtt med av fagfolk. Rundt i landet forteller de at dette kommer fram gjennom blikk, tonefall, kroppsspråk og gjennom det fagpersoner gjør. Det kommer også fram i måten fagpersoner snakker og skriver om barn på.

Ifølge oppsummert kunnskap fra barn er barnesyn og at de voksne bærer et sett med verdier avgjørende for hvordan skole eller hjelpesystemer kjennes. I møte med en ny fagperson kan de fleste barn veldig raskt kjenne hvordan den voksne ser på barnet, og holdninger den voksne har. Barn kjenner raskt om en fagperson vet best på vegne av barn og vil fortelle og forklare hva som er best for barnet. De kjenner også om fagpersonen har større fokus på å beskytte barnet enn å lytte til barnets erfaringer og ønsker. Barn kan bli stille, usikre, frustrerte eller lei seg hvis de kjenner at fagpersonen ikke møter dem på en måte som kjennes trygg og god for dem. Det kan avgjøre kontakten og hva barnet vil fortelle.

Mye av det samme gjelder overfor foreldre til barna. I samlinger med foreldre har vi hørt dem fortelle hvor raskt de kan kjenne blikk som viser respekt, om fagpersonen lytter for virkelig å forstå, og om ordene som blir sagt, viser åpenhet og undring overfor hvordan foreldre opplever situasjonen. Et åpent og varmt kroppsspråk og hvordan en fagperson snakker og lytter, kan avgjøre mer enn innholdet i det som sies, og hvilke beslutninger som tas. Fagpersoner med undrende blikk og respektfulle ord kan raskt få foreldre til å føle seg verdsatt. Dette gjelder alle slags foreldre, de som oppleves samarbeidsvillige, hyggelige, lei seg, sinte, blide eller konstruktive.

Kvaliteten i arbeid med barn avgjøres ifølge barn i stor grad av hvordan fagpersoner møter barn og foreldre. Når voksne har barnesyn og en felles verdiplattform godt forankret sammen med kunnskapen de bærer med seg, kan barn lettere kjenne trygghet, stole på og forstå voksne.

Kommunalsjefen for barn og unge har satt barnesyn/menneskesyn på dagsorden for det helhetlige arbeidet innen oppvekstsektoren i Malvik. Mobbeombudet støtter dette fokuset, og ser fram til å bidra i prosessarbeidet i samarbeid med rådmannens fagstab. Dette arbeidet ses også i sammenheng med revisjon av kommunens handlingsplan mot mobbing.

6.5 Felles forståelse av mobbing som fenomen

Rektors holdninger til mobbing påvirker forekomsten av mobbing på skolen (Ahlstrøm, 2009). Mobbing er mindre utbredt på skoler der rektor anerkjenner at det forekommer mobbing blant elevene, enn på skoler der rektor mener at det ikke forekommer mobbing blant elevene. Det er også slik at skoler som aktivt jobber med mobbing, mener at mobbing fortsatt er en utfordring på deres skole (NOU 2015:2). Skoler med høy forekomst av mobbing preges gjerne av at rektor og lærere enten bagatelliserer spørsmålet eller fornekter at skolen har et slikt problem. Det å overse problemet opprettholder det heller enn å redusere det. Tharaldsen m.fl. (2017) understreker viktigheten av at skoler erkjenner overfor elever og foreldre at mobbing skjer. Videre hevder de at mange barn og foreldre opplever ikke å bli trodd når de forteller om mobbing. Det er en sammenheng mellom kultur, skoleledelse og forekomst av mobbing (Ertesvåg & Roland, 2014). De har funnet en sammenheng mellom skoleledelse og utviklingen av en profesjonell kultur som har en klar holdning til mobbing, og hyppigheten av denne typen krenkelser i skolen. En positiv kommunikasjon mellom skole og foresatte er en av de viktigste faktorene i arbeidet med mobbing.

Det kan være vanskelig å ivareta foreldre som har en konfronterende kommunikasjon med skolen. Disse foreldrene opplever ofte at de ikke blir tatt på alvor, at mobbesituasjonen blir bagatellisert og bortforklart, og noen opplever at skolen sykeliggjør barnet. I enkelte saker får ikke foreldrene god nok informasjon om tiltak og oppfølging, de opplever at skolens arbeid ikke er godt nok og at samarbeidet er dårlig (Tharaldsen m.fl., 2017). Hein (2014) har funnet at foreldre opplever at skole/hjem-samarbeidet noen ganger blir en kamp om å definere barnets virkelighet i skolen.

Ombudets samtaler med foresatte understøtter funnene fra forskningen gjengitt over. Foresatte forteller at de ikke opplever at de blir tatt på alvor, det barnet opplever anerkjennes ikke som mobbing fra skolen, de er redde for å oppleves krevende for læreren, og noen uttrykker at utfordringene i kommunikasjonen med skolen kommer i veien for å finne tiltak som hjelper barnet.

Under mobbeombudets besøk på skolenes studiedager høsten 2020 drøftet vi hva mobbing er, hva som skiller mobbing fra konflikt, og i hvilken grad det er viktig å definere hvorvidt det er konflikt eller mobbing. Det er potensielt skadelig å behandle en mobbesak som en konflikt dersom man går inn med tiltak som ikke anerkjenner krenkelsen av den ene parten, og elevene forventes å «ta hverandre i hånden og si unnskyld til hverandre». Man har altså ulik tilnærming i håndteringen av en konflikt og håndteringen av mobbing, og det må sikres at ikke håndteringen blir nok en krenkelse av den utsatte. Retten til å ha det trygt og godt kan imidlertid være truet både av en konfliktsituasjon og av mobbing, så behovet for tiltak kan være like stort. I en konflikt kan det også være én part som opplever situasjonen mer belastende og krenkende enn den andre, og følgelig har behov for tiltak fra voksne. Eriksen og Lyng (2015) har funnet at skoler ofte fraskriver seg ansvaret i mobbesaker blant annet med henvisning til makt- eller styrkeforholdet mellom den som mobber og den som er utsatt. Skolene argumenterer med at partene er like gode, og at det derfor er snakk om en konflikt og ikke mobbing. Det er imidlertid ikke alltid lett å skille mellom den som utfører mobbingen og den som blir utsatt for mobbing. Rollene kan skifte, og mange elever er såkalt dobbelt sårbare gjennom å være en som både blir utsatt for mobbing og som selv mobber andre (Staksrud, 2013; Ulriksen & Knapstad, 2016; NOU 2015:2). Dette gjør det vanskelig for skolen å avdekke maktforholdene i en mobbesak.

Dersom man bruker mye tid på å diskutere hvorvidt noe er mobbing eller konflikt, kan det resultere i at skolen ikke foretar seg noe i saken. Da jeg skulle besøke de ulike klassene ved skolene i november/desember 2019 var det et ønske fra flere kontaktlærere og rektorer at jeg skulle forklare elevene hva mobbing var. «De er så raske til å kalle alt mobbing». Det kan se ut til at noen lærere og rektorer er opptatt av å forvalte en snever definisjon av mobbing, og arbeider aktivt sammen med elevene for å definere og avgrense hva mobbing er. Eriksen og Lyng (2015) mener at en av årsakene til dette kan være at ansatte ved skolen oppfatter at de ikke har gjort jobben sin når noen blir mobbet. Både lærere og rektorer karakteriserer ofte den som blir mobbet som ekstra sårbar eller sart, noe som innebærer at elevens opplevelse blir devaluert. Det er heller ikke uvanlig at skolen hevder at elever feilrapporterer mobbing. Denne problematiseringen av begreper kan se ut til å stå i veien for handling i konkrete mobbesaker.

Mobbeombudet har bedt både ansatte, foresatte og elever om ikke å tenke snevert når de skal vurdere om det som oppleves eller observeres er mobbing. Hun har også bedt alle parter om å ha lav terskel for å drøfte saken med henne, uten på forhånd å være sikker på at det dreier seg om mobbing. «Har eleven/barnet mitt/jeg det trygt og godt på skolen?» er det vesentlige spørsmålet. Hvis svaret er nei er det behov for å undersøke saken grundig, og finne egnede tiltak.

Med endringene i barnehageloven som trer i kraft 01.01.2021 vurderer også mobbeombudet at det vil være en økning i forespørsel om veiledning på feltet fra barnehagene. Ombudet har allerede fått henvendelser fra noen av barnehagene som ønsker kompetanseheving på feltet for å sikre at de arbeider i tråd med loven og gjeldende forskning på læringsmiljøfeltet.

Mobbeombudet har som tidligere nevnt vist til følgende definisjon av mobbing i sine foredrag for ansatte og foresatte:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.
(Lund & Helgeland, 2020)

Ombudet anser definisjonen som tilpasset den kunnskap man har om mobbing som fenomen i dag, og at dette er en forståelse som er vid nok til å favne og anerkjenne barns subjektive opplevelse. Det er fortsatt vesentlig å se etter makt- og styrkeforhold, sårbarhet, gjentakelse og varighet, men det er ikke en forutsetning å ha sikre funn på det for at man skal handle. Mobbedommene som i Norge er felt i Tingrett og Høyesterett understreker at det er barns subjektive opplevelse av å bli utsatt for krenkelser og mobbing som skal stå i sentrum når skoler får varsel eller selv oppdager at noen blir mobbet (Skarheim & Larsen, 2016). Det er selve opplevelsen som kan være skadelig.

 

Referanser

Ahlstrøm, B. (2009) Bullying and Social Objectives: A Study of Prerequisites for Success in Swedish Schools. Doktorgradsavhandling. Umeå: Umeå universitet.

Eriksen, I.M. & Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø: gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA rapport 14/2015. Oslo: NOVA Velferdsforskningsinstituttet.

Ertesvåg, S.K. &Roland, E. (2014) Professional cultures and rates of bullying. School Effectiveness and School Improvement. An International Journal of Research, Policy and Practice.

Hein, N. (2014). Andre blikke på forældres positioner i børns mobning. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrif.t

Kunnskapsdepartementet (2015) NOU 2015:2. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykosiaialt skolemiljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lund, I. & Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole. Nye perspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forlag

Nordahl, T. (2015) Hjem og skole. Hvordan etablere et samarbeid til elevens beste? Oslo: Universitetsforlaget

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitesforlaget.

Roland, E. (2015). Problemløsningsmodeller. Oslo: Universitetsforlaget.

Skarheim, P. & Larsen, K.B. (2016). 6 ting vi kan lære av mobbedommene. Dagbladet. Hentet fra www.dagsavisen.no/nyemeninger/6-ting-vi-kan-l%C3%A6re-av-mobbedommene-1.67619

Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: hvem, hvor, hvordan og hvorfor – hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.

Støen, J., Fandrem, H. & Roland, E. (2018) Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer fra Stigma-prosjektet. Bergen: Fagbokforlaget

Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og ungdom som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Ttotfi, M.M. & Farrington, D.P. (2011). Effectiveness of School-based Programs to Reduce Bullying: a systematic and Meta-analytic Review. Journal of Experimental Criminology.
Ulriksen, R. & Knapstad, M. (2016). Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Rapport 2016:3. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Mobbeombudet i Malvik

Helle Garberg Rånes

E-post: helle.ranes@malvik.kommune.no

Telefon: 468 08 240

Snapchat: Mobbeombudetm

Facebook-side: Mobbeombudet i Malvik