Årsplan Vidhaugen barnehage 2020 - forside

Årsplan Vidhaugen barnehage

Årsplan for Vidhaugen barnehage 2020–2022.

Barnehagens verdigrunnlag

Malvik kommunes verdier er ÅPEN – NYSKAPENDE – SAMHANDLENDE, og det er verdisynet vi jobber ut i fra på Vidhaugen barnehage.

Åpen: Positiv innstilling, konstruktiv tilbakemelding og rom for å være den du er.

Nyskapende: Utvikling gjennom refleksjon, vise engasjement og leve i takt med samfunnet.

Samhandlende: Vise tillit og omsorg, se hverandres sterke sider og gjøre hverandre bedre.

Dette skal prege  barnehagedagene både for barn, foreldre og ansatte og alle skal bli møtt med et smil og «Hei». Det er ulike ønsker og behov for dagen, og det er vår oppgave å se, lytte og ha en tett dialog med foreldrene om dette. Vår visjon sier mye om vårt verdigrunnlag: «Trø varsomt - her vokser mennesker». Visjon setter vårt menneskesyn i fokus. Dette gjelder både barn og voksne, og samspillet oss i mellom.

Årsplan Vidhaugen barnehage 2020 - artikkelbilde.png

I Vidhaugen barnehage blir barn og voksne bli sett på som likeverdige mennesker og relasjonen mellom barn og voksen er basert på gjensidig respekt. Barndommens egenverdi skal være i fokus, så det skal være trygt og morsomt å være en del av Vidhaugen barnehage. Vi vil gi alle barna gode og meningsfylte barnehagedager. Vi skal ta utgangspunkt i hvert enkelt barn og barnegruppas behov, interesser, alder og modning. Vi ser på barna som ressurssterke medmennesker. Vi skal bidra til at det etableres vennskap. Alle skal inkluderes i lek og sosialt samspill. Dette skal barna få medvirke til selv, blant annet med utgangspunkt i Barnehageloven § 3: ”Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”.

Personalgruppa skal også oppleve vekst og utvikling og vi har stor tro på at refleksjon over egen praksis er utviklende. Vi prioriterer refleksjon i barnehagehverdagen, samtidig som vi setter av tid til dette på møter. Vi gjennomfører jevnlige refleksjonsmøter for alle ansatte, på tvers av roller og grupper.

Ansvar og roller

Vidhaugen barnehage er en av Malvik kommune sine 7 kommunale barnehager. Barnehagen ligger på Sveberg i et nyetablert boligområde som åpnet 1.august i 2012. Vi nyter godt av flotte og fargerike lokaler som er godt tilpasset pedagogisk aktivitet.

Vi har fem grupper med barn i ulike aldersgrupper, og med aktiviteter i aldersadekvate grupper. Alle gruppene har navn og vindu etter geometriske figurer: Rektangel, Sirkel, Trapes, Kvadrat og Trekant.

På alle gruppene er det to pedagoger, hvorav den ene pedagogen er pedagogisk leder med hovedansvaret for organiseringa av sin gruppe. De samhandler med fagarbeidere, assistenter og lærling, som til sammen utgjør teamet på gruppene. Vi er opptatt mangfold i personalgruppa som består av begge kjønn, slik at både barn, foreldre og personalet har ulike rollemodeller. Det er mange mannlige ansatte i barnehagen og de er en del av nettverket «Menn i barnehage», forkortet til MiB. Det er i tråd med nasjonal satsing for å rekruttere og beholde menn i barnehageyrket.

Malvik kommune er med i en regional ordning, Rekom, som er en kompetansestrategi for å støtte implementeringen av forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Strategiens tiltak skal bidra til å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon og styrke barnehagelærernes profesjonelle fellesskap. Målrettet kompetanseutvikling for alle ansatte skal bidra til at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet jf Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022 «Kompetanse for fremtidens barnehage». 

Barnehagens formål og innhold

I Lov om barnehager § 1 står det: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene».

Vi har stort fokus på barnas læringsmiljø og jobber mye med etablering av vennskap og sosial kompetanse. Dette krever tilstedeværende ansatte som støtter og veileder barna. Alle barna skal bli inkludert, og vi ser at det fysiske miljøet er en viktig faktor. Vi skal ha et inspirerende lekemiljø som gir varierte opplevelser og felles grunnlag for videre lek og samspill. Vår kompetanse og bevisste arbeid for et godt læringsmiljø, skal være med på å forebygge, avdekke, stoppe og håndtere krenkelser og mobbing. Vi skal jobbe ut i fra felles utviklingsplan for Vidhaugen barnehage og hver gruppe har sin plan tilpasset sin barnegruppe. Vi har felles retningslinjer i virksomhet barnehage med strategiplan og handlingsplan mot mobbing.

Vi deler oss i grupper som er nær i alder og utvikling, og mener en slik tilrettelegging gir de beste mulighetene for læring av hverandre. Lek og  samspill med jevnaldrende, kan gi utfordringer som er tilpasset, slik at det blir en balanse i utfordringene. Innenfor gruppene deler vi oss i mindre grupper for å gi mer rom for tettere vennskap, mer ro og forutsigbarhet. Vi skal gi barna veiledning og tilbakemelding med positive ord og handlinger. Ved å jobbe med positiv tilbakemelding erfarer vi at barna får en mer bevisst holdning i samhandling med hverandre. Vi unngår i størst mulig grad ord som er negativt ladet, som «nei» og «ikke». Ansatte veileder og regulerer barna ut i fra hva de kan og skal, fremfor hva de ikke skal gjøre. Det er mye læring og pedagogikk i hverdagssituasjonene.

Vi har fokus på barnas danning som mennesker og hvordan vi som voksne påvirker barnas selvfølelse. Barna skal møtes med respekt og som likeverdige mennesker, og skal oppleve oss som gode rollemodeller for hvordan vi kommuniserer med hverandre. Vi jobber aktivt for at læringsmiljøet skal være inspirerende for språkstimulering. Ansatte skal være gode rollemodeller for barna slik at de får støtte og veiledning i sin språkutvikling. Dette er med på å styrke deres sosiale kompetanse og lekkompetanse, og det hjelper barna i konflikthåndtering. Malvik kommune har en felles språkstrategi som skal øke ansattes kompetanse på språk, lesing og skriving slik at alle barn får likeverdige muligheter for kunnskapsutvikling, ferdighetsutvikling, danning og livslang læring.

Kosthold er viktig for både små og store, og derfor noe vi har valgt å ha stort fokus på. Vi har kokkegrupper, slik at barna får delta i matlaging. Vi ser at det er motiverende for å smake på variert mat og at det gir en mestringsfølelse å servere selvlaget mat. Vi har organisert oss slik at vi har en ansatte som er kjøkkenansvarlig, noe vi mener gir en økt bevissthet i forhold til hva vi tilbyr av mat og drikke. Det skal være innbydende, variert og mest mulig hjemmelaget med rene råvarer. Barnehagen tilbyr havregrøt med ulikt tilbehør til barna til frokost og vi har hjemmebakt brød til lunsj. I vinterhalvåret tilbyr vi varm turmat. Vi tilrettelegger for spesialkost etter behov og i dialog med foreldre. Før adventstiden har vi ekstra fokus på matlaging og ivaretar gamle tradisjoner med laging av julepålegg som sylte, pølse, lammerull og prim mm. Dette serveres av stolte barn på julefrokost med foreldre den første uka i desember.

Vi opplever at det er bærekraftig med kjøkkenansvarlig fordi det gir muligheter for mye egenprodusert mat, og reduksjon i matsvinn. Det er det som er rester blir hovedsakelig kompostert i barnehagen og for å gi jord for såing av grønnsaker.

Trygge relasjoner

Trygge relasjoner viser seg å ha stor innvirkning på barna psykiske helse og legger grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. For at de voksne i barnehagen skal kunne etablere trygg tilknytning til barna, er de avhengig av å kunne forstå barnet innenifra (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Årsplan Vidhaugen barnehage 2020 - artikkelbilde - trygghetssirkel.png

Et verktøy vi bruker for å forstå og møte barnas behov er trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen er en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nederst i sirkelen, har barnet behov for trøst, beskyttelse, godhet og hjelp til organisering av følelsene sine (Powell, Cooper, Hoffman, Marvin, 2015).

Tilknytning og utforsking henger sammen og står i et avhengighetsforhold til hverandre.

Tilknytning kan forklares ut i fra barnets avhengighet og behov for beskyttelse, mens utforskning kan forklares ut i fra barnets selvstendighet og behov for å undersøke og mestre verden (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Brantzæg, Torsteinson og Øiestad bruker en god metafor som beskriver oppgavene vi ansatte i barnehagen har ved for eksempel tilvenning, og i daglige og årlige overganger: barnet som en lampe. Når barnet er godt tilknyttet foreldrene, så har foreldrene satt kontakten i hjemmets vegger slik at barnet kan lyse. Når foreldrene leverer i barnehagen og drar videre, trekker de ut lampekontakten. Da er personalets oppgave å sette kontakten inn igjen, for å gjøre barna trygge i barnehagen, slik at barna kan fortsette å lyse, og her er trygghetssirkelen god å ha (Brantzæg, Torsteinson, Øiestad, 2015).

Støtter vi oss på denne metaforen, kan vi stille spørsmål om en rask avskjed vil være det beste for barnet. Hvis vi røsker ut kontakten, blir barnets lampe mørk med en gang.

Alle barn er forskjellige og de har alle ulike behov. Det er de voksne (både foreldre og ansatte) sitt ansvar å lese hvert enkelt barns behov, og så godt det lar seg gjøre å møte hvert enkelt barn med den omsorgen det behøver for å få en god start på dagen i barnehagen.

Dersom barnet strever i overgangssituasjoner over tid vil barnehagen kalle inn til en samtale, slik at man i samarbeid med hjemmet kan komme fram til en mer hensiktsmessig måte å hjelpe barnet i overgangene på.

Barns medvirkning

I barnehageloven § 2 står det: «Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur». Barna skal selv få være med på å påvirke dette gjennom sin rett til medvirkning av barnehagedagen. Vi gir barna muligheter for lek og samhandling med jevnaldrende og tilbyr varierte aktiviteter, som barna skal kan velge blant.

 

Barna skal oppleve at de gjennom medvirkning blir hørt og sett hver dag. De skal være med i vurderings – og dokumentasjonsarbeidet, og legge grunnlaget for videre pedagogisk arbeid. Vi skal undre oss sammen med dem, samtale, lytte og være tilstede. Vi benytter bilder og fortellinger og disse blir bakgrunn for pedagogisk dokumentasjon og videre pedagogisk arbeid. De blir også sendt hjem for å være utgangspunkt for samtaler hjemme og er ment å være et bidrag for videreformidling av opplevelser. Dette gir muligheter for språksetting, i tillegg til å gi foreldre et innblikk i barnehagehverdagen. Barna skal selv få ta bilder, noe som gir oss en tilbakemelding på hva de finner interessant. Bilder av prosjektarbeid brukes til å prate om det vi har gjort, oppsummere og finne veien videre. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon aktivt i vurderingsarbeidet gjennom hele året. Ansatte skal kontinuerlig vurdere sitt arbeid, både individuelt, i grupper og i fellesskap.

Samarbeid mellom hjem og barnehage

Vi har stort fokus på foreldresamarbeidet. Det daglige samarbeidet skal bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Med utgangspunkt i våre verdier, ønsker vi tett samhandling med barnas familier. Vi vil knytte god kontakt med familiene for helhetlig å kunne se og forstå barna. Vi ønsker å involvere foreldre i barnas barnehagehverdag og vil gjerne at foreldrene bistår barnehagen med kompetanse og ressurser fra foreldregruppa.

Vi gjennomfører foreldremøter for nye foreldre i juni hvert år, og foreldresamtaler med alle foreldre før barnet begynner i barnehagen. Dette gir et godt grunnlag for en best mulig oppstart, både for barn, foreldre og ansatte. Videre har vi foreldremøter i månedsskifte august/september, ett på småbarn og ett på storbarn. Vi har et temamøte som er kombinert foreldremøte og personalmøte for felles kompetanseheving i mars hvert år. Det er FAU og personalet som sammen finner tema hvert år. I tillegg er det et foreldremøte for foreldrene til de eldste barna januar hvert år.

Vi gjennomfører individuelle foreldresamtaler, og det er i utgangspunktet en på høsten og en i overgangen fra vinter til vår. Ansatte vil bidra med veiledning og eventuelt søke ekstern veiledning i arbeidet med barn og familier, når det er behov for det. Om det er behov for flere foreldresamtaler, for eksempel i forbindelse med observasjoner og vurderinger fra eksterne samarbeidspartnere, avtaler vi det. Foreldre skal medvirke i barnehagen gjennom foreldrerådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg (SU). Det er jevnlige møtepunkter i de ulike fora. Det velges en representant og en vararepresentant fra hver gruppe som utgjør barnehagens FAU. Derfor består FAU ved Vidhaugen barnehage av 10 foreldre, hvor alle gruppene i utgangspunktet er likt representert. FAU samhandler med personalet om våre faste tradisjoner som den årlige høstfesten, gjennomføring av julefrokostene, aktuelle tema til temamøte i mars, dugnad i mai og sommeravslutninger i juni, og evt andre arrangement. Vi er avhengig av bistand fra foreldre for gjennomføring av arrangementene på en best mulig måte, for at ansatte skal kunne ivareta barna på en best mulig måte på arrangementsdager. Vi setter stor pris på samhandling med foreldre, både i hverdagen og i forbindelse med ulike aktiviteter i barnehagen.

Overganger

Overganger er det mange av i våre liv, og for barna er det en stor overgang å begynne i barnehagen og ikke lenger ha hele dagen sammen med foreldre. Barna vil også oppleve overganger ved gruppebytter innad i barnehagen, og etter hvert med skolestart. Vi er opptatt av å gi barna et trygt og godt første møte med barnehagen. Ettåringene bruker mye energi på å bli kjent med alt det nye og alle sanseinntrykk, i tillegg til nye relasjoner med ansatte og barn. For å lykkes i overgangene, må det være trygge forutsigbare rammer rundt oppstart. Forskning, bla av May Britt Drugli, viser at de yngste kan behøve opptil 5 måneder før de er komfortable til å slippe seg løs i det nye miljøet. En utrygg ettåring har ikke utbytte av å gå i barnehagen, uansett pedagogikk. I vårt arbeid med tilvenning og tilknytning er vi opptatt av kvaliteten i samspillet mellom barn og ansatte. I det første semesteret har vi fokus på relasjonsbygging med strukturerte og forutsigbare hverdager. Vi har faste rutiner som måltid, påkledning, soving og bleieskift innimellom lek og aktiviteter. Små barn har ikke begrep om tid så det er faste rutiner som stiller deres indre klokke. Vi har tett dialog med foreldre for en best mulig oppstart for barna, og vi samhandler om tidspunkt for å øke graden av utfordringer i takt med barnas trygghet.

Vi har egne rutiner for interne overganger med gruppebytte og vi følger kommunens etablerte rutiner for overganger mellom barnehage og skole. Vidhaugen barnehage er aktivt deltakende i et godt samarbeid i Sveberg sone, som består av oss, Solstrand barnehage, Sveberg barnehage og Sveberg skole, som vi kaller BRO. Vi benytter skolens lokaliteter, både ute og inne, i tillegg til Sveberghallen og Sveberg Grendahus. Vi har felles aktiviteter i sonen igjennom hele året, og skolestarterne blir kjent med 5.trinns elever som skal være faddere for barna når de starter på 1.trinn. Alt dette gjør at barna blir godt kjent i sitt nærmiljø, noe som skaper grunnlaget for trygg overgang til skolestart. Det blir gjennomført overgangssamtaler i juni for alle barna som skal begynne på skolen, og vi innhenter foreldrenes samtykke for overføring av informasjon til skolen. Det er utarbeidet rutiner om overgangsprosessen fra barnehage til skole i Malvik kommune, og de ligger på Malvik kommunes nettside: Overgangsprosessen fra barnehage til skole.

Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Vi gjennomfører observasjoner og kartlegginger som grunnlag for vårt pedagogiske arbeid. Vi kartlegger relasjoner mellom barna og mellom barn og ansatte, som kan være et bidrag for oss når det gjelder grupperinger. Vi skal ivareta tryggheten til alle barna, samtidig som vi skal tilrettelegge for inkludering i nye grupperinger. Dette kan utvide barnas relasjoner og være med på å etablere nye vennskap.

En årsplan har flere funksjoner. Den skal gi oversikt over barnehagens innhold og arbeidsmetoder. Vi har stort fokus på læringsmiljøet, fysisk aktivitet og helse, og miljøbevissthet som alle er nærmere beskrevet i denne Årsplan. Den er et arbeidsredskap for ansatte, som skal brukes aktivt, både av den enkelte ansatte, hver gruppe og barnehagen i fellesskap. Planen sendes ut til alle foreldre i barnehagen og ligger på barnehagens hjemmeside. Andre styringsdokument vi forholder oss til er rammeplan for barnehagen, kommunen sine vedtekter for barnehagene, kommuneplanens samfunnsdel, utviklingsplan for virksomhet barnehage, kommunal strategiplan for språk og for mobbing, handlingsplan mot mobbing med fler.

Her finner du barnehageloven.

Her finner du rammeplan for barnehagen.

Tidlig innsats er forebyggende arbeid for god oppfølging av alle barn. Vi bistår barna ut i fra deres behov så tidlig som mulig. Vi ser at enkle tiltak i barnehagehverdagen ofte er tilstrekkelig for regulering når vi tar utgangspunkt i barnas ressurser i nær samhandling med foreldre.

Vi har et godt samarbeid med Barne – og familietjenesten (BFT) med en målsetting om å gi god og riktig hjelp så tidlig som mulig. Det innebærer samarbeid med barneverntjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjonen. Gjennom drøfting, veiledning og samhandling med ulike faggrupper vil vi sikre at kommunen ivaretar barn som kan ha behov for ekstra tilrettelegging av tilbudet. BFT er jevnlig i barnehagen gjennom PPTs fastkontaktordning, for observasjon og veiledning av ansatte. I tillegg kan vi benytte oss av et lavterskeltilbud med drøfting i tverrfaglig småbarnsteam. Dette er nyttige samhandlinger som er med og legger grunnlaget for refleksjoner for vårt videre arbeid.

Vi har flere viktige samarbeidspartnere, som blant annet flere utdanningsinstitusjoner, og en av dem er Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Vidhaugen barnehage er praksisbarnehage for studenter fra DMMH, og det betyr at vi har studenter i flere perioder gjennom året. Barnehagen har også elever og studenter fra andre skoler.

Barnehagens arbeidsmåter

Vi er opptatt av refleksjon og gjennomtenkte handlinger skal prege barnehagehverdagen. Vi skal være bevisste ansatte som kan begrunne våre handlinger og planer. Kunnskap og kompetanse er viktig for å opprettholde høy kvalitet, og vi har etablert gode rutiner for systematisk refleksjon og veiledning. Alle ansatte har sine ansvarsområder, noe vi syns er viktig fordi vi vokser på ansvar og mestringsfølelse, noe som gjenspeiles i vår visjon «Trø varsomt – her vokser mennesker».

Vårt læringssyn er prosessorientert. Vi ser at med tilstedeværelse og tett oppfølging, lærer barna gjennom hverdagssituasjonene i barnehagen. De ansatte skal fange opp barnas signaler og uttrykk gjennom daglige observasjoner, og gi tilpasset respons. Fokuset vårt er barnas ressurser og vi vil styrke det de er gode på og gi de muligheter for progresjon ut i fra mestringsnivå og alder. Hvert barn er avhengig av stimulering og omsorg som er tilpasset seg. Det skal ikke være for utfordrende, men alle skal ha noe å strekke seg mot, noe som er en hårfin balansegang. Ansatte skal bekrefte barnets lek, være oppmerksom på hva barnet er opptatt av og motivere for nye utfordringer. Dette er i tråd med vår visjon om å trø varsomt slik at alle barna opplever trygghet og utfordringer i nærmeste utviklingssone.

Barnehagen benytter digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet sammen med barna, blant annet activeboard, informasjonsskjermer, pc`er, Ipad og kamera. Vi bruker disse jevnt og bevisst sammen med barna i forbindelse med pedagogiske aktiviteter. Vi har interne retningslinjer for bruken av digitale verktøy som sier at det bruken skal være faglig begrunnet i forhold til våre ulike tema og prosjekt. Infoskjermene brukes til informasjon til foreldre og dokumentasjon av pedagogisk arbeid. Dette gir gode muligheter for samtaler med barna om barnehagehverdagen, både for ansatte, foreldre og andre som kommer til barnehagen.

Utviklingsplan - læringsmiljø Vidhaugen barnehage

Hovedmål: På vidhaugen barnehage skal alle oppleve å være betydningsfulle fo fellesskapet.

Delmål

Tiltak

Ansvar

Tid

Status

Alle barna skal oppleve å være en del av et fellesskap.

 

Personalet skal delta i lek og samspill med barn, og med det forebygge mobbing. Tilrettelegge for lek og aktivitet i smågrupper, og i aldersadekvate grupper.

Vi skal kartlegge relasjoner ved hjelp av observasjoner, sosiogram, vennebuss eller lignende.

Alle i personalgruppen, med pedagogisk leder som hovedansvarlig.

Daglig.

 

Relasjonskartlegging i forkant av foresattesamtaler høst og vår. Mer lek og samhandling mellom gruppene, også småbarn - storbarn.

Alle barn skal bli sett, hørt og oppleve seg som betydningsfulle.

Alle ansatte skal hilse på alle barn, hver dag. Alle skal ta tak i utfordringer en ser ut over sin gruppe.

Personalet skal fordele seg over hele barnehagens området, slik at det er tilstedeværende voksne i nærheten, spesielt i uteleken og ved hovedporten ved Trekant.

Alle i personalgruppen har ansvar for å kommunisere slik at alle områdene blir dekt opp.

Daglig.

En ansatt i refleksvest i uteleken. Fortsatt bedre fordeling på uteområde, spesielt gapahuken og ved hovedporten. Hva er status med tanke på den andre porten?

Alle barna skal møte lyttende voksne som følger barnas initiativ for samtale og lek.

Personalet skal være bevisst sin rolle som tilstedeværende og lyttende voksne, og lydhør til barna og delta aktivt i samtalen. Lære barna å benevne følelser og selvbestemmelsen over egen kropp.

Alle i personalgruppen.

Daglig.

Systematisering av barnesamtaler? Reflektere rundt uenighet og ulydighet, høsten 2019. Videre fokus på psykisk helse.

Alle barna skal oppleve et fysisk milkø som her dag innbyr til lek, aktivitet og hvile.

Personalet skal daglig iscenesette slik at det fysiske miljøet innbyr til lek og aktivitet, både inne og ute, i tråd med barnas interesser og behov. Barna skal få muligheten til å delta i iscenesettelsen.

Alle i personalgrippen, spesielt SV, eventuelt TV.

Daglig.

Fornying bålplass og hytte på nytt område har gitt mer fellesskap. Refleksjon rundt soving og hvile: hva legger vi i begrepet? Ulike perspektiv.

Foreldrene skal involveres i læringsmiljøarbeidet for best mulig samhandling om barnas beste, og videre utvikling.

Foreldrene skal ansvaliggjøres for barnets livsmestring, og se betydningen av god samhandling med barnehagen. Foreldrene skal oppfordres til inkludering av barn i nærmiljøet. Foreldrene skal involveres gjennom tett dialog, og oppleve at sitt barn og familie er betydningsfull for fellesskapet, både i barnehagen og hjemmet.

Alle i personalgruppen, med pedagogisk leder som hovedansvarlig.

Jevnlig, og på foreldresamtaler.

Tema på alle foreldresamtaler: betydningsfull. Nettverkskartlegging jamfor ny mal 2020.

 

Reflektere lederteam etter foreldresamtale.

Personalet skal aktivt ta i bruk kunnskapen de har tilegnet seg fir å forebygge mobbing og krenkelser.

Kompetanseheving gjennom tilegnelse av ny forskning og kunnskap, og dele på gruppemøter, personalmøter, refleksjonsmøter og studiedager, og gjennom veiledning og tilbakemelding til hverandre.

Alle i personalgruppa, med styrer som hovedansvarlig.

Jevnlig, og på foreldresamtaler.

Tema på alle foreldresamtaler.

Samhandling blant annet gjennom BRO skal skape trygghet i overganger.

Reflektere med utgangspunkt i artikkel Uenig eller ulydig.Samhandling mellom barnehage, skole og foreldre, jamfør årshjulet til BRO med felles møtepunkt slik at barna blir kjente og trygge på skolens og SFOs område.

Helle og Tove i samhandling med BRO-nettverket.

Jamfør årshjul.

Felles kompetanseheving med refleksjonsgrunnlag fra artikkel fra M. Seland.

Refleksjon fra Mobbing i barnehagen.

Deling av fagartikler med mer.

Jevnlige BRO-møter med refleksjoner rundt læringsmiljø og aktiviter jamfør årshjul BRO.

Forankring i årsplan, utviklingsplan, handlingsplan og strategiplan mot mobbing.

Personalet skal være kjent med, og se sammenhengen mellom det daglige arbeidet, teori og forskning.

Alle i personalgruppen med styrer som hovedansvarlig.

2020

Årsplan.

Forankring i virksomhet barnehage.

Studiedager i november og januar 2020.

 

Utviklingsplan - fysisk aktivitet og helse

Hovedmål: barnehagen skal være en arena for variert utvikling av barnas motirikk og helse.

Delmål

Tiltak

Ansvar

Tid

Barna skal bli glad i å være ute, uansett årstid.

Tilrettelegge for gode opplevelser i alle årstider.

Alle ansatte, spesielt ansvarsgruppa for fysisk aktivitet og helse.

Daglig, hele året.

Barna skal få erfaring med variert bevegelse og aktivitet.

Tilrettelegge for aktiviteter og turer i ulike terreng. Ukentlige turer til Sveberghallen for alle gruppene. Turer i nærmiljøet, bålplassen, på lekeplasser, skolen og i skogen. Heldagsturer til blant annet Stavsjøen og Midtsandtangen.

Alle ansatte, spesielt ansvarsgruppa for fysisk aktivitet og helse.

Daglig inne, ute og på turer.

Barna skal utvikle finmotorikk og grovmotorikk som gir barna ulike erfaringer og mestringsfølelse.

Kombinere ulike fysiske aktiviteter med et godt kosthold. Aktiv bruk av formingsmateriell i ulike aktiviteter og prosjektarbeid.

Alle ansatte, spesielt ansvarsgruppa for fysisk aktivitet og helse.

Daglig inne, ute og på turer.

Barna skal få muligheter til å ivareta sin helse og immunforsvar.

Barn og ansatte gjennomfører daglig håndvask når vi kommer til barnehagen, før alle måltid og etter dobesøk. Utelek i alle slags vær. Egen kokk som lager måltid med mest mulig rene råvarer. Frokosttilbud med grøt og hjemmebakt brød hver dag. Et varmmåltid hver uke, eller varmmat på tur.

Ansatte i samarbeid med foreldrene.

Hver morgen.

Gi barna nye erfaringer med varierte aktiviteter, og skape en fellesskapsfølelse gjennom to felles aktivitetsuker i året.

Vinteraktivitetsuke med ulike aktiviteter som blant annet aking, ski og skøyter.

Sommeraktivitetsuke med ulike ballaktiviteter, regellek, friidrett med mer.

Hovedansvar for tilrettelegging og planlegging er ansvarsgruppa for fysisk aktivitet og helse, men alle ansatte skal bidra i gjennomføring og vurdering.

Februar/mars og mai/juni.

 

Utviklingsplan - miljøbevissthet

Hovedmål: barnehagen skal lære barna å bli miljøbevisste

Delmål

Tiltak

Ansvar

Tid

Redusere plastavfall.

Benytte leker, utstyr og materiell i andre, mer miljøvennlige materialer.

Alle ansatte og foreldre.

Kontinuerlig.

Gjøre barna bevisste på hvordan vi kan ta vare på natur og miljø.

Miljøuke (april/mai).

Plukke søppel.

Resertifisering som Grønt flagg-barnehage.

Alle ansatte, og spesielt ansatte i ansvarsgruppa for miljøbevissthet og Grønt flagg.

Daglig, og spesielt i aktivitetsuka i april/mai.

Lære barna verdien av gjenbruk.

Kildesortering.

Bruke gjenbruksmaterialer i lek og aktiviteter.

Kreativ utfoldelse.

Alle ansatte, og spesielt ansatte i ansvarsgruppa for miljøbevissthet og Grønt flagg.

Daglig.

Skape et velstelt og levende uteområde og nærmiljø.

Prosjektarbeid og kjennskap til nærmiljøet.

Såing og planting i barnehagen.

Kompostering av matavfall.

Alle ansatte, og spesielt ansatte i ansvarsgruppa for miljøbevissthet og Grønt flagg.

Spesielt fokus mot vår og sommer, når det er bart og etterhvert innhøsting av frukt og grønt.

Gi barna forståelse for naturens kretsløp og bærekraftig utvikling, både lokalt og globalt.

Kompostering av matavfall.

Bruk av kompostjord til å så nye planter.

Redusering av avfall.

Kildesortering.

Alle ansatte, og spesielt ansatte i ansvarsgruppa for miljøbevissthet og Grønt flagg.

Daglig i utelek og på turer, og spesielt i aktivitetsuka i april/mai.

 

 

Praktisk informasjon

Åpningstid

Barnehagen er åpen fra klokken 07.00–16.30.

Feriestengt

Barnehagen har stengt de tre siste hele arbeidsukene hvert år, og i 2020 er dette uke 29, 30 og 31.

I tillegg har barnehagen stengt påska fra palmehelga og jul, fra og med. 24. desember til og med 1. januar.

Studiedager

Barnehagen holder stengt for felles kompetanseheving for personalet fem dager pr år. Oversikt over studiedagene står i «Årsrute for skoler og barnehager» på hjemmesida til Malvik kommune. Her finner du årsrute og skolerute for barnehagene, SFO og skolene i Malvik kommune.

Datoene for 2020 er: 27. januar, 22. mai, 13. og 14. august og 27. november.

Godkjenning

Årsplanen er behandlet og godkjent i barnehagens samarbeidsutvalg: 21. januar 2020.

Her finner du mer informasjon om barnehagen.

Kontaktinformasjon

Besøksadresse

   

Vidhaugen 119, 7550 Hommelvik

   

Postadresse

   

Postboks 140, 7550 Hommelvik

   

Avdelinger

   

Rektangel

73 97 32 47

953 03 554

Sirkel

73 97 32 46

480 18 184

Trapes

73 97 32 45

480 18 177

Kvadrat

73 97 32 44

959 84 476

Trekant

73 97 32 43

959 84 479

Styrer Tove Skjei

73 97 32 40

901 25 693

E-post

tove.skjei@malvik.kommune.no