English A A A A A
Solstrand barnehage på Midtsand

Årsplan Solstrand barnehage

Årsplan for Solstrand barnehage 2020–2022.

Informasjon om barnehagen

Solstrand barnehage åpnet i 1994, som en av Malvik kommunes sju barnehager. Den ligger idyllisk til på Midtsandtangen friluftsområde, med nærhet til naturen og spesielt fjæra. Det gir oss unike muligheter og vi er utendørs så mye som mulig i all slags vær, hele året.

Vi har fire grupper: Strandholmen, Strand, Sol og Kråkebollen. Kråkebollen er friluftsavdelingen vår.

Organisering av barnegruppene gjøres ut fra forutsetninger vi til enhver tid har i barnegruppen, samt rammefaktorer som vil påvirke drift og gruppesammensetting.

Åpningstid

 

07.00–16.30

 

Stengt

 

Januar 2020

27. januar - studiedag

April 2020

Uke 15, og mandag 13. april uke 16

Mai 2020

22. mai - studiedag

Juli 2020

Uke 29, 30 og 31

August 2020

15.–16. august - studiedag

November 2020

29. november - studiedag

Desember 2020

Fra og med 24. desember til og med 1. januar 2021

Adresse

 

Midtsandvegen 20

7562 Malvik

Styrer:

73 97 24 40

E-post:

inger.borseth@malvik.kommune.no

Styringsdokumenter

Årsplan

Barnehagens årsplan er vårt arbeidsdokument, og den skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold, og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis.

Årsplanen ble godkjent i samarbeidsutvalget 11. februar 2020.

De mest gjeldende dokumentene for barnehagen er:

Her kan du lese lov om barnehager.

§ 1. Formål «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene».

Rammeplan for barnehagen:

Her kan du lese forskriften for barnehagens innhold og oppgaver.

Her kan du lese Malvik kommunes vedtekter for barnehager.

Her kan du lese kommuneplanens samfunnsdel.

Her kan du lese kommunens handlingsplan mot mobbing i barnehagen.

Her kan du lese om mat og måltid i barnehagen.

Her kan du lese om FNs barnekonvensjon.

I FNs barnekonvensjon står det blant annet: "Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår det. Barnets meninger skal telle."

Barnehagens verdigrunnlag  

Verdigrunnlaget skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling.  Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek og utvikling.  Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. (Rammeplan 2017).

Barnehagens syn på barn og barndom vil påvirke hvordan barnet møtes i ulike situasjoner

Malvik kommune

Malvik kommune ønsker å bygge tillit og troverdighet gjennom å være;

ÅPEN – NYSKAPENDE – SAMHANDLENDE

Vårt verdigrunnlag bygger på å se barnet og la barnet være delaktige i en meningsfull hverdag, og vi anerkjenner det kompetente barnet. Barn har rett til å medvirke, og personalet skal oppmuntre til at barn får mulighet til å gi uttrykk for hvordan de opplever egen hverdag.

Det vil vi oppnå ved:

  • å legge til rette for inkluderende lek                                                                                                                                 
  • legge til rette for det fysiske miljøet slik at barn opplever mestring i hverdagen, og får inspirasjon til rik og variert lek, der barna blir hørt og tatt på alvor                                                                                                                                
  • personalet som er gode medspillere, støttespillere samt utfordrere                                                                                                         
  • å stadig være i utvikling, med pedagogisk dokumentasjon som metode for refleksjon, undring og endring                          
  • systematisk jobbing i personalgruppa på gruppemøter, personalmøter og studiedager for refleksjoner og kompetanseheving

Omsorg

For oss handler det om relasjonen mellom personalet og barna, og barnas omsorg for hverandre.  Å bli møtt på sine følelser av en voksen i barnehagen gir barna mulighet til å møte andre barn på en omsorgsfull måte. Å gi barna mulighet til å gi hverandre og å ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsløp. Barna må imidlertid få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Personalet anerkjenner barnet og foreldre, setter grenser og er tydelig og nær som voksen.

Danning

Gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre, er forutsetninger for barnets danning. Det er en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.

Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Barnehageloven § 1, Formål, 1, 1.ledd:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Gjennom gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.

Rammeplan: barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler evne til kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, handlingskompetanse og evne til å yte motstand, slik at de kan bidra til endringer.

Pedagogisk innhold

Lek og læring

I et lekefelleskap og i samhandling med hverandre legges grunnlaget for barnas vennskap, læring og sosial kompetanse. Makt og utestenging i lek kan hindre vennskap og gode relasjoner. Leken er en grunnleggende livs og læringsform barna kan uttrykke seg gjennom. Ved å late som om går barn inn i en forestillingsverden som innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk, der de gjennom samhandling utvikler ny kunnskap og innsikt.

Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale.

Barn må få nok tid til at de rekker å utvikle spennende ideer samt å løse konfliktene som oppstår i leken og få tid til å gjøre seg erfaringer i samhandling med andre barn.  Vi skal ha tydelig blikk på alle barna, være årvåken og nærværende tilstede, og tilrettelegge for lek som stimulerer og inkluderer alle barn.

Læringsmiljøet

Personalet skal legge til rette for et miljø som gir barna gode læringsarenaer både ute og inne slik at inne og uterom er i endring.  Disse arenaene bidrar til å utvikle leik, læring og sosial kompetanse.  Personalet bygger opp ulike miljø for å gi gode forutsetning for lek og sosialt samspill med aktiviteter barna selv kan få være med å påvirke. 

Vi begrenser antall leiker som er framme, og har et bevisst forhold til materiale som er tilgjengelig for å gi barna oversikt og lyst/motivasjon til å utfolde seg.

Ansatte skal være fysisk og psykisk tilstede i leken og være tilgjengelige for barna ved å støtte, veilede, motivere og oppmuntre i et godt læringsmiljø for alle barn.

Hos oss finnes bare kompetente barn og vi ser barna med iboende muligheter der profesjonelle voksne møter barnet og vi sammen henter ut læringspotensialet. Vi tar barnet på alvor og gir tid og rom til å ta imot utfordringer.  Sosiale ferdigheter læres gjennom observasjon, imitasjon og samspill med andre.  Det krever tålmodig arbeid fra de voksnes side for å få barnegruppa til å fungere positivt for alle barna.  Vi blir gode sammen, ikke på bekostning av andre.

Barns medvirkning

Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Personalet skal ha tro på det kompetente barnet, være lydhøre og nære, ta barnet på alvor og gi barnet arenaer som utfordrer og innbyr til lek og læring.  Barnet er kompetent i et godt tilrettelagt leke og læringsmiljø som både inspirerer, utfordrer og bidrar til utvikling i samspill med andre barn og voksne.

Livsmestring og helse

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.

Personalet støtter barn med å håndtere det som er vanskelig eller utfordrende, og lar barn gjøre seg egne erfaringer med å takle både gode og vanskelige følelser. Personalet hjelper barn gjennom vanskelige situasjoner, og hjelper barn til å finne gode strategier. Her benytter vi også forebyggende arbeid med for eksempel psykologisk førstehjelpsskrin.

Det jobbes med å utarbeide en forebyggende plan for det psykososiale miljøet til barn, og vi følger Malvik kommunes handlingsplan mot mobbing. Personalet skal bruke sin faglige kompetanse i arbeidet med å støtte barnas sosiale utvikling og skape et godt psykososialt miljø.

Rammeplanens fagområder sier noe om hvordan vi jobber i barnehagen. Disse går som regel over i hverandre og det er ulikt hvordan man jobber med disse ut fra barnas alder. Det er viktig at det er en progresjon. Dette skal barna få oppleve igjennom varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter.

Kommunikasjon, språk og tekst

Vi jobber for et godt språkmiljø for alle barn som et ledd i kvalitetsutviklingen i barnehagen.

I følge grunnsynet vårt skal personalet møte barna der de er, ta de på alvor, lytte, bidra og samhandle. I gode danningsprosesser er det viktig at personalet viser respekt for den kommunikasjonen barna har og interesse for det de sier, være gode samtalepartnere, samhandlingspartnere og veiledere.  Personalet må vite når det er viktig at man er tilstede, høre hva barna har å si samt stille gode og reflekterende spørsmål i en felles prosess der alle anerkjennes som selvstendige mennesker.

Personalet legger aktivt til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barn og personale og mellom barna, som grunnlag for lek, læring, omsorg og danning. Lek og hverdagssituasjoner danner grunnlaget for utforsking og samtaler med barn og voksne, og mellom barn.

Her på Solstrand barnehage brukes ulike kommunikasjonsverktøy som ASK som er en forkortelse på alternativ og supplerende kommunikasjon. I Solstrand barnehage bruker vi dette til barn som har lite eller ingen tale. ASK er alt som kan hjelpe en person til å kommunisere, som håndtegn, grafiske symboler (Snakkebok) og talemaskiner.

Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna

  • uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter
  • bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter
  • videreutvikler sin begrepsforståelse, og bruker et variert ordforråd
  • leker, imporviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord
  • møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer
  • opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og omtale
  • utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter

Personalet skal:

  • skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre
  • synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer
  • invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål
  • oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme
  • støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket
  • bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer
  • inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter

1–2

3–4

5 år

  • Snakker med barne om opplevelser, tanker og følelser.
  • Lese bøker, rim og regler, sang.
  • Benevne og sette ord på det vi gjør i hverdagen.
  • Bekrefter barnas følelser.
  • Synge sanger med bevegelser.
  • Gjøre barna kjent med form og farge.
  • Vi lærer hverandres navn.
  • Vi jobber med lyder: lytter og utforsker lyder.
  • Barnesamtaler.
  • Jobber med grønne og røde tanker.
  • Snakker om følelser i det daglige.
  • Lese bøker, og samtale om det vi leser.
  • Bruke rim og regler.
  • Leke sangleker, regelleker og bevegelsessanger.
  • Oppmuntrer barna til nysgjerrighet rundt skriftspråket vårt.
  • Oppdage, følge opp og utvider det barna allerede er opptatte av.
  • Lære barna tilhørighet i hverdagen; si hei, takk, spørre pent og lignende.
  • Reflekterer med barna om opplevelser, tanker og følelser.
  • Barnesamtaler
  • Snakker med barna om følelser i det daglige.
  • Klappe stavelser i navn og ord.
  • Vi lager tekster med barna: tekstskaping.
  • Språkstimulerende oppgaver; Snakkepakken, brettspill, sangleker og regelleker.
  • Lage egne tekster og fortellinger.
  • Skolerelaterte oppgaver; blyantgrep, bli kjent med bokstaver og tall, kjenne igjen sin bokstav, klipping.
  • Selvstendighetsmestring i forberedelse til skolestart.
  • Legge til rette for undringssamtaler.
  • Fortsetter med å lære barna høflighet.

 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna

  • opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt
  • blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold
  • videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper
  • opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer
  • blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser
  • setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser
  • får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid

Personalet skal

  • være aktive og tilstedeværende, støtte og utfordre barna til variert kroppslig lek og anerkjenne barnets mestring
  • bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile
  • gi barna tilgang til varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek ute og inne, i og utenfor barnehageområdet
  • bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser
  • legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna
  • kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn

1–2

3–4

5 år

  • Turer på Midtsandtangen, bevege oss på ujevnt underlag.
  • Bruke kroppen på ulike måter; hoppe, danse, løpe, krype, gå, rulle og lignende.
  • Øve på hygiene, håndvask.
  • Aktiv bruk av naturen rundt barnehagen.
  • Sunt og variert kosthold.
  • Øve på å spise selv.
  • Benevne de ulike kroppsdelene.
  • Kjøkkenhage: hver avdeling har egen pallekasse med egendyrkede grønnsaker.
  • Turer i nærmiljøet, eksempelvis Kjuttavika.
  • Bruke naturen rundt barnehagen.
  • Danse.
  • Lære hygiene; håndvask og dobesøk.
  • Voksne som oppfordrer barna til å smake ny mat.
  • Motivere til økt selvstendighet rundt måltidet.
  • Trene på selvstendighet i påkledning.
  • Få innblikk i kroppens funksjon.
  • Kjøkkenhage: hver avdeling har egen pallekasse med egendyrkede grønnsaker.
  • Kortere og lengre turer i nærmiljøet til alle årstider. Eksempelvis til Sveberg skole, Vullum gård og Grønberg lekeplass.
  • Bruke naturen rundt barnehagen.
  • Danse med koreografi.
  • Hinderløype.
  • Ballspill.
  • Selvstendig når det gjelder hygiene; håndvask og dobesøk.
  • Aktiv bruk av naturen rundt barnehagen.
  • Kjøkkenhage: barna er med og dyrker, vanner, høster og lager variert kosthold.
  • Finner frem klær tilpasset været, og kler på seg selv.
  • Arbeider med kropp og helse.
  • Ute-disco.

 

Kunst, kultur og kreativitet

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna

  • har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer
  • tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
  • bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne
  • møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre
  • bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk
  • opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet

Personalet skal

  • samtale med barna om deres og andres kunstneriske og kulturelle uttrykk
  • gi rom for, støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kultur
  • være lydhøre, anerkjenne og imøtekomme barns egen tradisjonskultur og barnekultur
  • være lyttende og oppmerksomme på barnas ulike kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforsking av de estetiske områdene
  • motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer
  • synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom
  • gi barna anledning til å bli kjent med et mangfold av tradisjoner og kunst- og kulturuttrykk fra fortid og samtid
  • bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen

1–2

3–4

5 år

  • Tilrettelegge til bruk av barnas fantasi og skaperglede.
  • Bli kjent med ulike formingsmateriale.
  • Dans, musikk og bevegelse.
  • Sangsamlinger og fellessamlinger.
  • Fokus på barnekultur og kreativitet gjennom lek.
  • Introduserer barna for bøker og eventyr som kulturbærer og sanseopplevelse.
  • Karneval i barnehagen.
  • Øver på sanger til forestilling på Solstrand festivalen.
  • Lytter til sanger og er med å går i 17. mai-tog.
  • Bruke instrumenter. Barna får være med å lage sine egne instrumenter.
  •  Oppmuntre til bruk av barnas fantasi og skaperglede.
  • Bli kjent med ulike formingsmateriale og bruksområder.
  • Dans, musikk og bevegelse.
  • Musikksamlinger og fellessamlinger.
  • Karneval på barnehagen eller Messebygget.
  • Synger og dramatiserer på Solstrand festivalen.
  • Prater, synger, fargelegger og går i 17. mai-tog.
  • Utvikle barnas fantasi og skaperglede.
  • Benytte seg av ulike formingsmateriale og bruksområder.
  • Ha materiale tilgjengelig; hammer, spiker, sag, planker.
  • Dans, musikk og bevegelse med innlevelse.
  • Lager egne instrumenter.
  • Musikksamlinger og fellessamlinger.
  • Kulturbærer av sangleker og regelleker til de yngste.
  • Karneval på Messebygget.
  • Lager og øver på forestilling til Solstrand festivalen.
  • Står i bresjen for 17. mai-markering, synger og tegner.

 

Natur, miljø og teknologi

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna

  • opplever og utforsker naturen og naturens mangfold
  • får gode opplevelser med friluftsliv året rundt
  • opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover
  • får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen
  • får kunnskap om dyr og dyreliv
  • lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi
  • får kjennskap til menneskets livssyklus.

Personalet skal

  • legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring
  • gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd
  • synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen
  • utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna

1–2

3–4

5 år

  • Utforske og oppdage naturen sammen med barna.
  • Gi barna positive opplevelser med å være ute barnehagen og på tur.
  • Rydde opp etter oss når vi er ute på tur.
  • La barna bli kjent med ulike dyr og dyreliv.
  • Bli kjent med naturelementer, for eksempel leke med vann.
  • Gjøre oss kjent med naturen sammen med barna.
  • Få erfaring med å være ute hele året.
  • Se hvordan ting forandrer seg i naturen.
  • Lære barna om å ta vare på naturen; rydde opp etter oss når vi er ute på tur.
  • Gi barna kunnskap om dyr og dyreliv.
  • Oppleve og utforske naturens mangfold, for eksempel leke med vann.
  • Ser på livet i fjæra.
  • Se endringer i årstidene.
  • Rusken aksjon: plukke søppel.
  • Eksperimentere.
  • Oppleve og utforske ulike naturfenomener.
  • Være ute og på turer i all slags vær hele året.
  • Få bedre erfaring og kunnskap om dyr og dyreliv.
  • Få kunnskap og erfaring om livet i fjæra, setter ut og tar opp krabbeteine.
  • Bruke ulike verktøy.

 

Antall, rom og form

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna

  • oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger
  • utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper
  • leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på
  • erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse
  • bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse
  • undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter
  • undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede.

Personalet skal

  • bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen
  • bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning
  • styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer
  • legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler
  • stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet i problemløsing

1–2

3–4

5 år

  • Voksne er lyttende og oppmerksomme på den matematikk barnet utrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter.
  • Gi barna begynnende erfaringer og introdusere matematiske begreper gjennom lek og aktivitet.
  • Puttekasse og klosser.
  • Puslespill med få brikker og knopper.
  • Telleregler.
  • Bruke riktige begreper.
  • Benevne ulike former som vi omgir oss med slik som sirkel, firkant, trekant egg-form, hjerteform med mer.
  • Sortere.
  • Puslespill med få brikker.
  • Enkle mønster i for eksempel perling.
  • Teller.
  • Synge tellesanger/regler.
  • Bli kjent med antall ved bruk av konkreter.
  • Spille brettspill.
  • Lære tall.
  • Bevisstgjøre.
  • Større puslespill.
  • Brettspill og yatzy.
  • Mønster i for eksempel tegning, perling.
  • Orientering med tanke på rom og avstand.
  • Bruke måleredskaper til matlaging.
  • Eksperimentering i forhold til mengde og form.
  • Gi barna kunnskap om ulike former og begreper innenfor matematikken.
  • Klippe ut ulike former.
  • Undrende samtaler.
  • Likheter/ulikheter.

 

Etikk, religion og filosofi

Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna

  • får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen
  • utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål
  • får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier
  • får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på
  • utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap

Personalet skal

  • formidle fortellinger og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion, livssyn, etikk og eksistensielle temaer
  • utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske spørsmål sammen med barna
  • bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
  • gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen
  • samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltakelse kan støtte og utvide barnas tenkning
  • identifisere verdikonflikter i hverdagen, reflektere over verdiprioriteringer og holdninger og ha et bevisst forhold til hvordan disse kommer til uttrykk i arbeidet med barna

1–2

3–4

5 år

  • Markerer høytider og tradisjoner knyttet til vår kultur og religion.
  • Bli kjent med hverandre.
  • Voksne som viser hvordan vi skal være mot hverandre.
  • Voksne som etablerer gode relasjoner og legger til rette for at barn har noen å være sammen med.
  • Få kunnskap om hvorfor vi markerer ulike tradisjoner og høytider.
  • Barna skal lære konfliktløsning og alternative handlinger.
  • Vi er tydelige voksne i forhold til samfunnets normer og regler for hva som er rett og galt.
  • Voksne som hjelper barna i å identifisere egne og andres følelser.
  • Får mer inngående kunnskap om våre høytider som representerer vår kultur og religion, og undre oss sammen rundt dette.
  • Gjennom samtaler og fortellinger gir vi barna rom for tenking og undring.
  • Samtaler og refleksjon rundt vennskap, normer og verdier.
  • Voksne som veileder barna i å kunne løse konflikter selv.
  • Kirkebesøk påske og jul.
  • Lager fastelavnsris og fastelavnsboller. 

 

Nærmiljø og samfunn

Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna

  • oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet
  • erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse
  • utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt
  • blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner
  • blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer
  • blir kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur
  • får kjennskap til nasjonale minoriteter

Personalet skal

  • sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre
  • introdusere barna for personer, steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet for å skape tilhørighet og hjelpe barna med å orientere seg og ferdes trygt
  • gi barna like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme
  • gi barna forståelse av at samfunnet er i endring, og at de inngår i en historisk, nåtidig og fremtidig sammenheng
  • gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner
  • gi barna begynnende kjennskap til betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen

1–2

3–4

5 år

  • Fokus på å bli trygg på egen avdeling og barnehagen.
  • Knytte bånd mellom hjem og barnehage.
  • Skape en tilhørighet til hverandre og fellesskap på avdelinga og barnehagen.
  • Fokus på vennskap og hvordan man skal være mot hverandre.
  • Første møte med samisk kultur ved å bli med å markere samefolkets dag på Kråkebollen. 
  • Utforske større områder i og rundt barnehagen.
  • Knytte bånd mellom barn, hjem og barnehage.
  • Utvikle og bidra til fellesskapet med å hjelpe til med forskjellige oppgaver.
  • En begynnende forståelse for at alle er like mye verdt, og vektlegge demokrati og medvirkning i hverdagen.
  • Bli kjent med deler av den samiske kulturen og hvorfor vi feirer samefolkets dag, Samisk uke.
  • Bytur for fireåringene.
  • Bli mer kjent med lokalmiljøet.
  • Knytte bånd mellom barnehage og skole.
  • Erfare at alle er viktige for fellesskapet og hvordan de selv og andre kan være med på å påvirke fellesskapet.
  • Skape en større forståelse for grunnleggende verdier som respekt, inkludering, toleranse, likestilling, demokrati og medbestemmelse.
  • Bli kjent med og få mer kunnskap om den samiske kulturen. Inviterer barnehagen inn på å markere Samefolkets dag. 

Vurdering og dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon danner grunnlaget for refleksjon, utvikling og læring for å utvikle vår pedagogiske virksomhet, samt gi informasjon om hvordan barnehagen oppfyller krav i barnehagelov og rammeplan.

Vi bruker bilder og praksisfortellinger i vurderingsarbeidet, reflekterer over egen praksis og bruker det som utgangspunkt for videre pedagogisk arbeid. Vi skal ha barn som er aktive deltagere i sin egen hverdag. Barna skal oppleve at de blir hørt og sett hver dag, og de skal være med i vurderings –og dokumentasjonsarbeidet. Refleksjonene i personalgruppa rundt dokumentasjon gir oss nye muligheter i samspill med barna, både på pro, opplegg og hvordan vi åpner for at barna kan utvikle seg videre gjennom innholdet i hverdagen.

Barnehagen vurderer også innholdet i forhold til prosjekter, måneds- og periodeplaner som er gjennomført.

Bro - overganger

Overgang barnehage – skole

Vi følger Malvik kommunes handlingsplan for overgangsprosessen fra barnehage til skole i Malvik kommune. Vi jobber bevisst med å gjøre skolestarten så trygg som mulig for alle barn. Samarbeidet involverer både foreldre, barnehage og skole, samt andre instanser når det er behov. Noe som vektlegges sterkt i overgangen barnehage – skole er å ivareta og styrke barnas sosiale selvoppfatning, selvstendighet og trygghet. Solstrand barnehage avleverer normalt barn til 3 ulike skoler, Hommelvik, Sveberg og Vikhammer. I tillegg vil vi ha samarbeid med andre barnehager rundt skolestarterne. Solstrand barnehage hører hjemme i sone Sveberg og har fast samarbeid med Sveberg skole, Sveberg bhg og Vidhaugen bhg. Vi har bla felles foreldremøte for skolestarterne i januar hvert år.

Overganger innad i huset, fra gruppe til gruppe

Gruppene våre kan endre seg fra år til år avhengig av hvordan barnegruppen vår er.  Den vanligste inndelingen er at Strandholmen og Strand er for de minste barna, og Sol og Kråkebollen er for de større barna.  Når barna går over på en annen gruppe vil vi starte prosessen med at barnet skal bli bedre kjent, ved at en fra personalet og barnet går på besøk til den nye gruppen og tilbringer store deler av dagen sammen der.  Dette skjer i samarbeid med foreldre for at vi skal trygge overganger på en best mulig måte.

Samarbeid hjem - barnehage

Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse og danning, prinsippet nedfelles i Barnekonvensjonen. Barnehagen er et kompletterende miljø til hjemmet. Rammeplanen: barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Samarbeidet skal alltid ha barnets beste som mål, der det legges til rette for foreldresamarbeid og god dialog både på individnivå, gruppenivå, foreldreråd og samarbeidsutvalg. To begrep, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon utveksles.

Vårt fokus er barnas beste, vi ønsker å samarbeide på best mulig måte der det daglige samarbeidet skal bygge på gjensidig åpenhet og tillit.  Både personale og foreldre må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og et verdigrunnlag å forvalte.

Foreldre på Solstrand har blitt invitert inn til å si noe om hvordan de kan bidra til et godt miljø for alle barn på barnehagen:

  • Foreldre kan bidra inn ved å ha fokus på positive sider ved andres barn.
  • Foreldre kan være hyggelige i hentesituasjon, samt snakke med andre barn i barnehagen.
  • Foreldre kan framsnakke både voksne og barn.
  • Foreldre kan lære barna normer og regler.
  • Foreldre kan være bevisst at det er flere barn i barnehagen enn sitt eget, oppmuntre barn til inkludering og leke med alle.

Foreldremøter:

Det arrangeres foreldremøte for nye foreldre i juni måned, før oppstart. Foreldremøte for alle foreldre arrangeres i september. Foreldremøte for årets skolestartere Sveberg sone, arrangeres i januar måned, felles med Vidhaugen og Sveberg barnehager.

Foreldresamtaler

Oppstartsamtale for alle nye foreldre når barnet starter i barnehagen, ev ved bytte av gruppe.  Vi tilbyr to foreldresamtaler i barnehageåret. Er det behov for ytterligere samtaler organiserer vi det.

Foreldreutvalget (FAU)

Velges på høstens foreldremøte, med representanter fra hver gruppe. FAU drifter seg selv og har møter med barnehagens ansatte ved behov.

Her kan du lese Utdirektoratets rammeplan for barnehagen - samarbeid mellom hjem og barnehage.

Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen.

Samarbeidsutvalg (SU)

SU består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.  Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte.

Samarbeid med andre

Solstrand barnehage har samarbeid med mange ulike institusjoner og instanser, dette er blant annet:

  • Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
  • Malvik videregående skole og andre videregående skoler
  • Bibliotekene i Hommelvik og på Vikhammer, lån av bøker, besøk og lesestund.
  • NAV Malvik, oppfølgingsarbeid sykemeldte, rekrutteringsarbeid og praksisplasser
  • Grunnskolene i Malvik, overgang barnehage –skole
  • Barne-og familietjenesten i Malvik, samarbeid rundt enkeltbarn og barnegrupper, veiledning til ansatte.
  • Kommunale og ikke kommunale barnehager i Malvik, samarbeid rundt førskolegruppa og andre møtepunkter for barn og ansatte
  • I perioder og ved behov har vi også samarbeid med St. Olavs Hospital, ulike kompetansesentre, private lag og foreninger i Malvik
  • Recom, kompetanseheving i region, med mål om at barn og unge skal ha mulighet til å bli den beste utgaven av seg selv, både faglig og sosialt, samt at barn og unge i Malvik skal ivaretas på en best mulig måte innenfor det allmennpedagogiske systemet.

Tradisjoner og aktiviteter

Vi arrangerer faste tradisjoner som nissefest, karneval, samisk uke, vinteraktivitetsdag og Solstrandfestival. Barn med redusert plass kan komme på arrangementet den tiden det varer.

Høst

Vinter

Vinter/vår

Vår/sommer

  • Oppstartssamtale med nye foreldre.
  • Høstfest i hele barnehagen.
  • Fotografering.
  • Foreldremøte for alle.
  • Fellessamlinger.
  • Foreldresamtaler.
  • Advent- og julekalender.
  • Foreldremøte for skolestarterne.
  • Karneval.
  • Vinteraktivitetsdag.
  • Innskriving på skolen.
  • Fellessamlinger.
  • Påskeaktiviteter.
  • Aktivitetsdag.
  • Foreldresamtaler ved behov.
  • Foreldresamtale/
    overgangssamtale mellom barnehage og skole.
  • Dugnader.
  • Felles foreldrekaffe.
  • Samisk uke.
  • Foreldremøte for nye foreldre.
  • Solstrandfestival.