Samarbeid gir nye muligheter
5 kommuner samarbeider tett for å videreutvikle dagens tjenestetilbud og imøtekomme fremtidige krav innen helse og velferdsområdet
Arbeidsgruppen for Trondheimsområdet
Samhandlingsreformen peker på dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Den bebudede reformen peker på at bedre samhandling er et av de viktigste utviklingsområder framover. Reformen må i stor grad ses i sammenheng med tidligere og igangsatte reformer; bl.a. plan for psykisk helse, omsorgsplan 2015(demensplan 2015), nasjonal strategi for habilitering/ rehabilitering, opptrappingsplanen innen rusfeltet, NAV-reformen, nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller inkl satsningen innen boligsosialt arbeid og folkehelse for å nevne noen.
Kommunen skal tilrettelegge for å kunne bistå alle innbyggere i ulike faser av livet, og ut fra individuelle behov. Økonomiske effektiviseringskrav stilles parallelt med at kommunenes oppgaver øker både i omfang og kompleksitet.
Et eksempel på dette er krisesenterloven som ble vedtatt i Stortinget i 2009, og som nå fordrer at alle kommuner har et krisesentertilbud. Tilbudet gjelder både barn, kvinner og menn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning og et midlertidig botilbud.
Sentrale myndigheter sendte nylig 3 viktige helsepolitiske saker på høring; bl.a. ny nasjonal helse og omsorgsplan, ny helse og omsorgslov og folkehelselov som vil påvirke kommunene i stor grad fremover.
I desember 2010 fastsatte kommunestyret følgende prinsipper for videre arbeid og prosess knyttet til Samhandlingsreformen:
”Malvik kommune inngår et samarbeid med kommunene Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim med tanke på å følge opp føringer gitt i St melding 47 (Samhandlingsreformen). Samarbeidet skal bygge på følgende prinsipper:
- Samarbeidet skal være i tråd med mål og veivalg i kommuneplanens samfunnsdel
- Allerede vedtatte samhandlingstiltak skal søkes videreutviklet
- Samarbeidet skal bygge på en gjensidig nytteverdi, og baseres på forpliktende avtaler.
- Samarbeidet skal utvikle og forsterke den kommunale forhandlingskompetansen, slik at kommunene i fellesskap blir en likeverdig partner med spesialisthelsetjenesten
- Kommunene skal ikke overta spesialisthelsetjenesteoppgaver som ikke finansieres fra staten
- Avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser for kommunen skal godkjennes av kommunestyret
I etterkant har disse kommunene etablert en felles styringsgruppe, bestående av rådmennene i respektive kommuner. Det er også etablert en felles arbeidsgruppe mellom kommunene, bestående av Marit Ringseth Berg(Trondheim, Solveig Dahle Hermanstad(Klæbu), Roger Santokie(Melhus), Målfrid Bogen(Midtre Gauldal) og Tone Østvang(Malvik). Arbeidsgruppen har faste samarbeidsmøter, der behovet og mulighetene drøftes. Det er selv opp til hver kommune å vurdere og prioritere innsatsområdene, og hva de ser behovet for å delta på. Noen eksempler på prosjekter er:
- Helse- og velferdsvakta
- Velferdsteknologi
- Kompetanse
- Miljørettet helsevern/ folkehelse
- Felles helseteam rus
- Lærings- og mestringssenter
Samarbeidet oppleves å bidra til læring, nytenkning og tettere samhandling på tvers av kommuner. Slike partnerskap vil være avgjørende når kommunene mest sannsynlig skal inngå konkrete samarbeidsavtaler med helseforetakene (Helse Midt) innen 2012.