Illustrasjonsbilde av prøvetaker i sjø

Miljøtilstanden i Hommelvikbukta – bedre enn forventet

Miljødirektoratet og Malvik kommune har i 2013 gjennomført undersøkelser av sjøbunnen i Hommelvikbukta og utenfor Muruvik. Undersøkelsene er gjort for å få kunnskap om miljøtilstanden i sjøbunnen, kilder til forurensning og ansvarsforhold med tanke på eventuelle opprydningstiltak. COWI AS har vært konsulent for prosjektet. Nå foreligger rapportene fra arbeidet.

Bakgrunnen for arbeidet er påvist og antatt forurensningstilførsel fra ulike virksomheter i Hommelvik og Muruvik, blant annet kreosotimpregneringsverk, skipsverft og havnevirksomhet.

I 1985 ble det innført kostholdsråd for konsum av blåskjell i deler av Hommelvikbukta. Blåskjell er igjen undersøkt for å vurdere om det er grunnlag for videreføring av kostholdsrådet. Elva Homla er også kartlagt for å avdekke om denne tilfører forurensning til sjøen.

Hva er gjort?

Det er tidligere gjort undersøkelser av forurensningssituasjonen på land ved Djupvasskaia, Muruvik og ved Nygården i forbindelse med oppryddingen som Jernbaneverket utførte i 2011. Sjøbunnen i Hommelvikbukta er også undersøkt ved flere anledninger. I Muruvik er det ikke tidligere gjennomført undersøkelser av sjøbunnen.

I dette prosjektet er det sjøbunnen og partikler i sjøvann i Hommelvikbukta, Muruvika og Muruvikbukta, samt partikler i vann og elvebunnen i Homla som er prøvetatt. Det er også tatt kildeprøver på land og fra utvalgte sandfang. Naturlig sedimentasjon av partikler er blitt undersøkt med sedimentfeller i sjø og elv. Miljøgifter tilgjengelig i vannmassene er undersøkt med passive prøvetakere. 

Parallelt med prosjektet til Malvik kommune og Miljødirektoratet har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fulgt opp Jernbaneverket, Metallco AS og Stena Recycling AS. Jernbaneverket er ansvarlig for impregneringsverket på Nygården mens Metallco og Stena Recycling driver havnevirksomhet og metallgjenvinning på Djupvasskaia.

Jernbaneverket har gjennomført en blåskjellundersøkelse og tatt prøver i strandsonen. Metallco og Stena Recycling har tatt sedimentprøver av sjøbunnen utenfor Djupvasskaia. Stena har i tillegg vurdert risiko for spredning fra land.

Som et samarbeidsprosjekt mellom Malvik kommune, Jernbaneverket, Metallco og Stena Recycling, har COWI utført en risiko- og tiltaksvurdering for indre del av Hommelvikbukta. 

Tilstanden bedre enn forventet

Forurensningssituasjonen til sjøbunnen i Hommelvikbukta er bedre enn forventet. Men det er påvist enkelte områder med en miljøgiftkonsentrasjon som er høyere enn akseptabelt i forhold til miljømål.

Ikke spis blåskjell fra indre Hommelvikbukta

Blåskjellundersøkelsene viser at det fortsatt ikke er anbefalt å spise blåskjell fra indre deler av Hommelvikbukta. Til det er PAH-verdiene for høye. Mattilsynet har gitt en ny vurdering. Området med kostholdsråd er redusert siden 1985. Nytt råd gjelder for indre del av Hommelvikbukta. Svartneset-Muruvik er nå friskmeldt (jf. kart).

Ikke risiko ved bading i Stasjonsfjæra

Prøvene fra Stasjonsfjæra viser at tilstanden utenfor badestranden er god. Erosjon, strøm og store tidevannsforskjeller gjør at miljøgifter ikke er noe risiko for miljø og helse her. Det samme gjelder for områdene ved utløpet av Homla.

Homla er lite påvirket av forurensning

Ut i fra de målingene som er gjort synes vannet i Homla generelt å ha en god kjemisk tilstand. Tilførselen av miljøgifter  fra Homla til Hommelvikbukta utgjør ingen vesentlig miljøkonflikt i forhold til miljømålene. Homla regnes som forholdsvis lite påvirket, men selv om tilstanden regnes som god, er det utfordringer i forhold til overvann/avløpsvann og påvirkning fra diffuse kilder fra sentrumsområdet.

Likevel behov for tiltak og mer kunnskap

Områdene med uakseptabel miljøtilstand er avgrenset til Djupvasskaia, Nygården, Muruvik og et begrenset område sentralt i Hommelvikbukta. Undersøkelsen viser også at det foregår en spredning av miljøgifter i Hommelvikbukta. COWI konkluderer med at naturlig sedimentering i Hommelvikbukta ikke er tilstrekkelig for å kunne dekke til den forurensede sjøbunnen. For disse områdene vil det derfor være nødvendig å vurdere opprydningstiltak. 

Generelt er det forurensning av PAH som er hovedutfordringen. Utenfor Djupvasskaia er det i tillegg funnet høye konsentrasjoner av metaller og TBT (bunnstoff/skipsverft). Det er også påvist PCB i enkelte sedimentprøver. 

Risikovurderingen viser overskridelser av hva som er akseptabelt med hensyn på potensial for spredning av miljøgifter, helseskader og økologisk effekt. Før eventuelle tiltak i Hommelvikbukta gjennomføres, må det gjøres ytterligere undersøkelser for å lukke kunnskapshull og lage tiltaksplan.

De innledende undersøkelsene i Muruvik gir grunnlag for nærmere undersøkelser i sjøbunnen, men også på tilgrensende landområder.

Ansvarlige forurensere

Kildeevalueringen til COWI viser at PAH utenfor Nygården og sentralt i Hommelvikbukta kommer fra impregneringsverket. Men undersøkelsene gir også grunn til å se nærmere på tilførsel av PAH forurensning som følge av avrenning fra overflatevann påvirket av veitrafikk og andre kilder.

Forurensningen utenfor Djupvasskaia kan knyttes til det tidligere skipsverftet, men må også ses i sammenheng med eksisterende virksomhet.

Akseptabel tilstand

Ved Smiskaret-Stavsodden, Stasjonsfjæra, Homladeltaet samt Svartneset-Flatholmen, ytre deler av Hommelvikbukta og Homla er miljøtilstanden akseptabel. Rapporten konkluderer med at det ikke er noen risiko for eksponering fra miljøgifter i forbindelse med bading og rekreasjon.

Veien videre

Rapportene fra undersøkelsen i Hommelvik og Muruvik er nå oversendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Miljødirektoratet som vil vurdere veien videre i prosjektet.

Miljørapporter:

Hommelvikbukta:

Delrapport A039511-1 - Tiltaksrettet sedimentundersøkelse og kildeevaluering, april 2014, Cowi 

Delrapport A039511-5 - Risikovurdering av 3 delområder i indre Hommelvikbukta, risikovurdering trinn 1 og 2,   Vedlegg A, Vedlegg B, Vedlegg C, Vedlegg D

Muruvik:

Delrapport A039511-2 - Sedimentundersøkelse, februar 2014, Cowi

Homla:

Delrapport A039511-3 - Miljøteknisk undersøkelse, februar 2014, Cowi

Tips en venn Skriv ut