4. MARIAKILDEN OG PILEGRIMSTIEN

Ved gården Volden Øvre i Mostadmark ligger Maria-kilden og Maria-alteret.

I førkristen tid var det et gudehov på stedet og kilden nedenfor åsen var viet til en vassvette (overnaturlig vesen i nordisk folketro). Våre forfedre tilla kilden helsebringende virkning. Da kristendommen kom til vårt land, ble det bygget en kirke over gudehovet. Kirken og den helsebringende kilden under åsryggen ble viet til St.Maria. Kilden og kirken var et valfart- og kultussted og lå ved den gamle pilegrimsveien fra øst - den store Romboleden. Særlig i juli måned kom pilegrimene i store flokker hit på vei til Olavshøytiden i Nidaros. Etter reformasjonen i 1536 ble pilegrimsgang forbudt ved dødsstraff og det vesle tjærebrune kapellet og den helsebringende kilden ble glemt.

Maria-kilden er nå ryddet og gravd fram igjen og et lite alter er reist til minne om den gamle Maria-kirken. Om vassvettene framdeles er på Volden vet vi ikke, men området er igjen et verdifullt, spennende og helsebringende (?) sted å besøke for folk i Malvik og andre.

4.1 Mariakilden og Kapellet

Foto: Sivert Buaas
Ved gården Volden Øvre ligger Maria-alteret og Maria-kilden. I førkristen tid var det et gudehov på stedet og kilden nedenfor åsen var viet til et vass-vette (overnaturlig vesen i nordisk folketro). Våre forfedre tilla kilden helsebringende virkning. Da kristendommen kom til vårt land ble det bygget en kirke over gudehovet, som så mange andre steder i vårt land. Kirken og den helsebringende kilden under åsryggen ble viet til St.Maria.

Pilegrimer langveisfra søkte frelse ved kirken og helbred ved kilden. De vandret gjennom Tydal og Selbu østfra på en vegstrekning som kalles den store Romboleden og som er en av Sveriges mest betydningsfulle handels- og pilegrimsleder. Særlig i juli måned kom pilegrimene i store flokker gjennom Mostadmark på sin vei mot Olavshøytiden i Nidaros.

Etter reformasjonen ble pilegrimsgang forbudt ved dødsstraff av myndighetene. Kirken i Volden blir nevnt i Trondheims reformats av 1589. I boken, som er en fortegnelse over kirker i området rundt Trondheim, heter det: "Wdi Mostad kirke skall skie tieniste 4 gange om aarett". Helgendyrkelse ble avskaffet av de nye kirkelederne og derfor ble kirkens navn endret fra St. Maria kirke til Mostad kirke.

Etter hvert forfalt den lille kirken og mot midten av 1700 tallet var kirken helt ødelagt, men kallsboka for Malvik forteller: "Men der holdtes 1 Gang om Aaret Tjeneste paa Gaarden Volden, hvor der endnu havde to store, gamle Messingstager og nogle Skamler fra Kapellet." Dessverre er i dag alle gjenstandene fra kirken spredt og ingen vet hvor de befinner seg.

Sagnet forteller at en biskop døde under sin bispevisitas og ble gravlagt i Volden. Det ligger fortsatt en sirkelrund haug nordøst for kirketomta, den er lett synbar og kalles "Bispegrava" den dag i dag.

Maria-kilden er nå ryddet og gravd fram igjen og et lite alter er reist til minne om den gamle Maria-kirken. Stedet har sin egen stemning og gir atmosfære med hvile og helse til vår tids besøkende.

Hvert år i juli måned arrangeres det pilegrimsvandringer fra Midt-Sverige, gjennom Jämtland, Härjedalen og over Skardøra, videre gjennom Tydal, Selbu og Mostadmark til Nidarosdomen i Trondheim. For nåtidens vandrere er hvile, andakt og helsebot ved alteret og kilden i Mostadmark like viktig som i eldre tider.

4.2 Pilegrimsleden og Kirkestien

Pilegrimsleden som fører til Maria -alteret og kalles Romboleden. Den kommer fra områdene rundt sjøen Mälaren i Sverige. Jordbrukslandet i området ble i gammel tid kalt "Romboland" (Traktene rundt Uppsala). Romboleden er en gammel ferdselsåre som sørget for kontakt og handel mellom Norge og Sverige i meget gammel tid. Det var derfor naturlig at også pilegrimene benyttet veien som førte gjennom landskap der de hadde muligheter til å få mat og overnatting.

Slik var det også i Volden i Mostadmark, ved den lille St.Maria-kirken søkte pilegrimene frelse og andakt, ved den hellige kilden søkte de helsebot, og på gården Volden fant pilegrimene hvile og mat.

Fra Selbu grense til Trondheim følger pilegrimsleden en meget gammel veitrasè. Den har tjent som stabil ferdselsåre og handelsveg langt ned gjennom tidene.

I tida før og etter pilegrimsvandringene til Nidaros har denne leden vært bruk til almen ferdsel. Pilegrimsleden er nevnt i lokalhistorisk sammenheng i Bygdebøkene fra Selbu og Malvik.

Strekningen går for det meste i lett og ufarlig terreng og vi vil nå gjerne ta deg med på en vandring langs den gamle vegen:

Vi går fra Fosshode bru/Selbu grense til Maria-alteret og Maria-kilden:

Pilegrimsleden følger her fylkesvegen Selbustrand-Hommelvik ca. 4 km.

Nedenfor "Vikaslette" tar den av til venstre hvor den gamle leden fortsatt benyttes og delvis er opparbeidet til traktorvei. Vi krysser Vollaelven over en gangbru og går videre opp mot gården Brannhaugen. Leden er her lagt langs kanten av dyrka mark, opprinnelig gikk den gjennom gårdstunet. Etter ca. 200 m. kommer den inn på den gamle leden over Volden nedre, nå passerer vi ei gammel linkjelle hvor det før ble røytet lin. Deretter kommer vi over jordene og kan skimte Maria-alteret som ligger i skogkanten til minne over det gamle kirkestedet på gården "Volden øvre".

Det er ca. 2.5 km. gangvei fra Selbuvegen fram til kirketomta. Selve kirketomta er også tilgjenglig med bil.

Vi fortsetter fra Maria-alteret til Bakken:

Neste etappe er ca. 8 km. lang. Vi følger bygdeveien videre på vestsiden av Foldsjøen fram til vegkrysset ved Bakken. På vår vandring går vi nå fra Maria-alteret forbi gårdene Rognåsen, Rolstad, Bonaunet og videre etter en skogsveg fram til toppen av "Dalakleiva" der skogen åpner seg for en fantastisk utsikt over Foldsjøen. Her kan det passe å ta en hvil med niste og kaffe.

Strekningen avviker nesten ikke på noe punkt fra den gamle leden. Det er trivelig her. Landskapet veksler mellom jordbruk og skog.

Under Kleiva, i "Slåttdalen," kommer leden inn på en ny skogsbilveg forbi "Gammelplassen" og "Finnplassen" som er to av de mange gamle boplasser fra den tiden Mostadmark jernverk var i drift. Vi går forbi Foldsjødammen og kommer til den gamle jernverkstomta. Her kan vi se ruiner etter jernverket. Det er reist en ny smie ved stedet og plakater kan fortelle om jernverksdriften fra 1653 til 1880.

Mange slektshistorier i Mostadmark viser at det er kommet folk fra Ljussnedalen Jernverk i Härjedalen i Sverige til Mostadmark for å bosette seg her. Nedenfor jernverket vandrer vi på leden forbi boplassen "Øren". Så krysser vi broen over Homla og kommer inn på fylkesvegen Selbu-Hommelvik. Herfra følger vi fylkesvegen fram til vegkrysset ved Bakken.

Vi vandrer videre fra Bakken til Engan:

Avstanden fra Bakken til Engan er ca. 10 km. Ved Bakken tar pilegrimsleden av og vi går gjennom skogsterreng fram til gården Engan i Malvik. Her brytes leden hverken av traktor-eller bilveger, så vi følger hele den gamle ferdselsveien/pilegrimsleden i rent skogsterreng.

Fra Bakken ser vi den idylliske "Bakktjønna" og tomta etter boplassen "Bakmark". Herfra stiger vi opp mot "Skarpåskjølen", hvor det er navnemerker som "Kvilsteinen" og "Gapberget". Nå er vi ved strekningens høyeste punkt, og det heller nå ned mot Malvik og Trondheim der vi vandrer forbi "Røsttjønna" og "Nyvatnet". Her er det en rasteplass med muligheter for grilling og kaffekoking.

Etter pausen går vi nedover skogsvegen til "Engan" hvor leden kommer inn på det lokale gårdsvegnettet.

Strekningen Bakken-Engan heter også "Kirkestien". Da Mostadmark i hundreåret etter reformasjonen mistet sin lille kirke, ble menigheten henvist til Malvik kirke. Pilegrimsleden var da den enkleste og korteste gangvegen fra Mostadmark til Malvik kirke.

Vi vandrer fra Engan og fram til Saksvikkorsen:

Strekningen fra Engan til Saksvikkorsen er ca. 8.5 km. Mellom gården Engan og gården Skjenstad følger vi leden på en sti og en traktorveg opp til "Kleivvollen" og følger den så videre til Fjølstadtrøa. Husmannsplassen er blitt restaurert til et historisk tun. Her er det mulig å ta seg en rast i historiske omgivelser. Fra Fjølstadtrøa følger vi leden på bygde-og fylkesveger fram til Saksvikkorsen og milsteinen som står på grensen til Trondheim. I pilegrimstiden var det her reist et kors, der pilgrimene forrettet sin andakt i takknemlighet for å ha nådd så langt at de endelig kunne skue mot sitt pilegrimsmål: Nidaros.

4.3 Fra Rombo til Nidaros

Pilegrimsleden fra øst- Den store Romboleden- er en av Sveriges mest betydningsfulle historiske handels-og pilegrimsleder. Den går fra Mälerentraktene i Sverige til Trondheim. Jordbrukslandet rundt sjøen Mälaren ble kalt "Romboland" i gammel tid og innbefatter Upplands- og Stockholmsområdene.

Fra Romboleden går det trasèer videre over Østersjøen til Baltikum, Russland, Finland, Polen og Tyskland. Det var en meget beferdet strekning som førte mennesker fra mange deler av Europa til Trondheim.