Bilde av klasserom med stoler og pulter

Arbeid mot mobbing

Malvik kommune har nulltoleranse for mobbing. Ingen barn og unge skal bli utsatt for mobbing eller trakassering, og det er utarbeidet strategi- og handlingsplan mot mobbing i skole, SFO og barnehage for å sikre barn og unges rettigheter.

Strategiplan for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler

Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler

Som elev eller foresatt i Malvikskolen har du krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å styrke dette arbeidet, har vi revidert strategien.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. Inkludering handler om at alle skal oppleve deltakelse i et fellesskap og oppleve å høre til. Alle skal delta på en likeverdig måte, og alle skal være akseptert. 

Malvik kommune har ansvaret for at alle elevene skal oppleve å ha et trygt og godt skolemiljø. Likevel er det vårt felles ansvar å bidra til dette. God samhandling mellom barnehage/skole, foreldre og lokalmiljø er en viktig forutsetning i dette arbeidet.

Denne planen forplikter oss til en samlet innsats for å sørge for økt bevissthet og aktivt arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker. Det er også avgjørende å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole.

Forord

Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik kommune har bestemt at det skal være nulltoleranse mot mobbing i kommunens barnehager og skoler. Med begrepet skole innbefattes også skolefritidsordning (SFO) og skoleveien.

Mobbing forebygges gjennom sterke faglige og sosiale miljø der det enkelte barn og den enkelte elev blir sett og opplever å høre til. Det er alles ansvar å bidra til dette, og gjensidig ansvar og god samhandling mellom barnehage/skole, foreldre og lokalmiljø er en viktig forutsetning i dette arbeidet. 

Mål

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Inkludering handler om at alle skal oppleve deltakelse i et fellesskap og oppleve å høre til. Alle skal delta på en likeverdig måte, og alle skal være akseptert. Denne visjonen skal gjenspeiles i alle ansattes holdninger og praksis. 

I arbeid mot mobbing og krenkelser skal det legges vekt på å:

  • bygge gode læringsmiljø, i samarbeid med foreldre
  • avdekke mobbing tidlig
  • løse mobbesaker raskt
  • ha kontinuitet i arbeidet og prioritere arbeidet høyt

For å nå målet vil vi:

  • ha fokus på voksne og jevnaldrende som rollemodeller
  • sørge for økt bevissthet og aktivt arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker
  • styrke samarbeidet mellom hjem og barnehager/skoler gjennom gjensidig ansvar
  • sørge for et høyt kunnskapsnivå hos ansatte i barnehager og skoler om mobbing som fenomen, og hvordan jobbe kontinuerlig med relasjonsbygging, sosial kompetanse og tydelig voksenrolle

 

Hva sier loven?

Barnehage:

I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.

Barnehageloven §1 Formål

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Grunnskole:

Skolens skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf. (Opplæringsloven § 1-1
Dette følges opp i overordnet del i læreplanverket og opplæringsloven.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen
3.1 Et inkluderende læringsmiljø Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Opplæringsloven
§ 9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

§ 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

§ 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager
§ 1.Formål
Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.

 

 

Hva er mobbing?

Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Erling Roland, 2014)

Det er en absolutt målsetting at ingen former for krenkelser og mobbing skal tolereres. Barnehager og skoler skal arbeide aktivt, systematisk og planmessig mot dette målet. Det er barnets egen subjektive opplevelse som skal legges til grunn for vurderingen av om målsettingen er nådd.

Mobbing kan være:

  • fysiske handlinger som slag, spark, holdning, ødeleggelse av klær og lignende
  • verbal og/eller digital ved negative kommentarer, ondsinnethet erting og lignende
  • utestenging ved å markere avstand og nekte tilhørighet gjennom fysiske, verbale eller digitale handlinger

Læringsmiljø

Med læringsmiljø forstås de samlede miljømessige forholdene i barnehager og skoler som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

Kjennetegn på godt læringsmiljø:

  • gode relasjoner mellom barn, elever og voksne
  • god ledelse og positiv kultur for læring
  • lærere og andre ansatte med høy kompetanse i å se den enkelte eleven og lede klasser og undervisning
  • barnehagepersonell med høy kompetanse i å se det enkelte barnet og å lede barnegrupper og pedagogiske prosesser
  • godt samarbeid mellom barnehager/skoler og hjem

Et godt læringsmiljø er allment viktig, men ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Autoritative voksne, det vil si voksne som viser innlevelse og varme relasjoner samtidig som de også stiller krav til barna og setter grenser, er med stor sikkerhet den beste oppskriften for å oppnå et godt miljø. (Erling Roland, 2014)

Kommunale handlingsplaner for et trygt og godt læringsmiljø

For å nå målet om mobbefrie barnehager og skoler utarbeides det kommunale handlingsplaner (en egen handlingsplan for barnehager og en for skoler) med konkrete og tydelige tiltak for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing.

Den sier i tillegg noe om aktuelle samarbeidsparter som skolehelsetjenesten, PPT, barnehagens/skolens rådsorgan (samarbeidsutvalg, elevråd, skolemiljøutvalg, FAU). Planene inneholder tiltak og prosedyrer som er felles, og i tillegg skal hver barnehage/skole utarbeide egne tiltak og eget årshjul med oversikt over aktiviteter som fremmer inkludering og godt læringsmiljø.

Handlingsplan barnehager utarbeides våren 2018. Det skal være revidering av handlingsplaner årlig innen 30.september.

Holdninger og handlinger

Ansatte skal

Foreldrene skal

Barn/elever skal

  • være gode rollemodeller for barn/elever
  • være gode rollemodeller for barn/elever
  • ta aktivt standpunkt mot mobbing og krenkelser
  • jobbe aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse
  • sette i gang og delta på felles arrangement
  • si STOPP! til de som ikke er greie med andre
  • arbeide aktivt for å skape gode relasjoner til barn, elever og foreldre
  • følge med og veilede i deres barns bruk av sosiale medier
  • si ifra til en voksen dersom noen blir mobbet/krenket
  • alltid ta melding fra barn/elever, foreldre eller ansatte på alvor
  • jobbe aktivt for å styrke deres barns sosiale kompetanse
  • la alle få være med i leiken
  • være tydelig tilstede i utetud og være aktivt og systematisk observerende
  • innta en positiv holdning til barnehagen/skolen
  • godta at alle er forskjellige
  • ta opp digital mobbing spesielt, også med foreldre
  • snakke positivt om andre barn, og forelde og ansatte
  • gi gode kommentater til hverandre, også når de er på nett
  • være tydelig og forutsigbar i måten å reagere på ved mobbing og krevende adferd
  • ta kontakt med barnehagen/skolen dersom deres barn melder om mobbing
  • ta vare på hverandre og ta spesielt godt imot nye barn/elever

Barnehage- og skoleeier skal:

  • være god rollemodell for barn/elever
  • legge til rette for å bistå barnehagene og skolene med kontinuerlig utviklingsarbeid for et godt læringsmiljø
  • sørge for at det er bred kompetanse i forebygging, avdekking og håndtering av mobbing i kommunen

 

Handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen

Arbeid mot mobbing - Handlingsplan for arbeid mot mobbing i skolen - artikkelbilde.JPG.png

Handlingsplanen mot mobbing blir revidert hver år og må ses i sammenheng med skolenes og barnehagenes helhetlige arbeid mot mobbing og for å skape et godt læringsmiljø.

Hovedområder i handlingsplan mot mobbing 2018:

  • Hvordan forebygge mobbing.
  • Hvordan avdekke mobbing.
  • Hvordan håndtere dersom mobbing oppstår.

Innledning

Malvik kommune valgte i 2016 å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig som skolene og barnehagene skal ha egne planer lokalt innenfor enkelte områder.

Denne handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med skolenes helhetlige arbeid mot mobbing og for å skape et godt læringsmiljø. Handlingsplanen viser konkrete tiltak som er felles for kommunens skoler i arbeidet mot mobbing.

Fra og med 1. august 2017 fikk vi et nytt regelverk som omhandler elevenes skolemiljø gjennom endringer i opplæringsloven § 9A. Aktivitetsplikten §9A-4 erstatter den tidligere vedtaksplikten. Formålet er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten består av følgende delplikter:

  • Plikt til å følge med.
  • Plikt til å gripe inn.
  • Plikt til å varsle.
  • Plikt til å undersøke
  • Plikt til å sette inn tiltak.

Mål

Målet som er satt i strategien er:

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» 

Videre sier strategien at det i arbeid mot mobbing og krenkelser skal legges vekt på å:

  • bygge gode læringsmiljø, i samarbeid med foreldre
  • avdekke mobbing tidlig
  • løse mobbesaker raskt
  • ha kontinuitet i arbeidet og prioritere arbeidet høyt

Mobbing kan være:

  • fysiske handlinger som slag, spark, holding, ødeleggelse av klær og lignende
  • verbal og/eller digital ved negavite kommentater, ondsinnet erting og lignende
  • utestenging ved å markere avstand og nekte tilhørighet gjennom fysiske, verbale eller digitale handlinger

1. Forebygge mobbing

Det er det daglige arbeidet i skolen som er viktig for å forebygge mobbing. Elevene skal møte god klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser, i tillegg til voksne som er til stede og bryr seg.

Skolen må jobbe aktivt for å fremme gode holdninger og verdier. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt. Den enkelte skole skal utarbeide årshjul med oversikt over aktiviteter som fremmer inkludering og godt læringsmiljø. Elevråd og FAU skal være en del av denne prosessen.

Når det gjelder digital mobbing er det viktig å være oppmerksom på at skjæringspunktet mellom skole og fritid er flytende. Samarbeidet mellom hjem og skole må være tett.

Hensikt:

Forebygge at mobbing skjer.

Fellestiltak som rektor er ansvarlig for, og som synliggjøres i den enkelte skoles årshjul.

 

Hva

2

Sikre at det er tilstrekkelig med voksne på tilsyn i friminuttene

3

Skolene legger til rette for aktiviteter i friminuttene

4

Skolene skal gi elevene opplæring i digital dømmekraft

5

Informere om bestemmelsene i opplæringslovens kapittel 9A og skolens ordensreglement på foreldremåter

6

FAU skal komme med innspill til det forebyggende arbeidet ved skolen

7

Elevrådet skal komme med innspill til det forebyggende arbeidet ved skolen

8

Resultatene fra Elevundersøkelsen og andre kartlegginger brukes aktivt for å fremme læringsmiljøet

9

Det skal være jevnlig kompetanseheving for ansatte i hvordan jobbe med sosial kompetanse og relasjonsbygging

 

2. Avdekke mobbing

Mye av mobbingen og den krenkende adferden foregår uten at voksne er til stede. Den kan være vanskelig å oppdage, og svært mange av elevene som blir mobbet eller krenket, sier ikke ifra om det som foregår.

Personalet, elever og andre voksne på skolen må derfor være aktive på mange måter for å kunne avdekke mobbing og krenkende adferd. Plikt til å følge med, inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Den enkelte har en plikt til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom.

 

Tiltak

Hvordan/når

1

Alle ansatte har fått opplæring i kapittel 9A, og alle kan prosedyrene som skal følges. Alle vet hva aktivitetsplikten er og hvordan den skal utøves.

I møter ved skolestart

 

2

Ansatte skal ha kunnskap og verktøy om hvordan de skal følge med.

Skolen definerer selv hvordan dette gjøres.

 

3

Alle elever får opplæring i ansvar, rettigheter og plikter, samt hvordan de skal gå frem om de selv eller andre blir krenket eller mobbet.

Skolen definerer selv hvordan dette gjøres.

 
 

4

Informasjon til foreldre om ansvar, rettigheter og prosedyrer med tanke på avdekking av mobbing.

Informeres på foreldremøter, og i kontaktsamtaler, samt andre arena i skolens regi.

5

Gjennomføring av Elevundersøkelsen på 5.–10. trinn.

Gjennomføres på høsthalvåret i hele kommunen.

6

Tema i den halvårlige utviklingssamtalen med foresatte.

Hvert halvår.

 

7

Gjennomføre den ikke-anonyme spørreundersøkelsen SPEKTER.

Gjennomføres på det enkelte trinn minst en gang i året. Følges opp med individuelle samtaler og nødvendige tiltak.

 
   

8

Sikre tilsynsordning i friminuttene med voksne som gode observatører.

Skolen definerer selv hvordan dette gjøres.
 

 

3. Avdekke og håndtere mobbing

Hensikt:

Håndtere mobbing profesjonelt og stoppe mobbing raskt.

Alle vedlegg det refereres til under, ligger i skolenes saksbehandlingssystem Oppad sikker arbeidsflyt (OSA).

 

Hva

Beskrivelse

Ansvar

1

Plikt til å følge med

Informasjon fra elev/foreldre eller andre om at en elev blir mobbet.

Ansatt som mottar informasjon varsler rektor

 

Plikt til å varsle

Ansatt ved skolen er bekymret for om/eller har kunnskap om at en elev blir mobbet.

 

 

 

 

Vedlegg 1: Registreringsskjema

 

2

Plikt til å gripe inn

"Gripe inn" skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår.

Ansatt

 

3

Plikt til å undersøke

Skolen undersøker saken.

 

 

 

Dette gjøres ved:

  • systematisk observasjon av de involverte
  • observasjoner rapporteres i logg
  • samtale med kolleger

Rektor og kontaktlærer

 
 
 
 
   

Andre aktuelle informasjonskilder:

  • Undersøke skriftlig dokumentasjon.
  • samtale med andre elever.
  • Trivselsundersøkelser.
 

4

Plikt til å undersøke

Samtale med den utsatte eleven.

Rektor og kontaktlærer

   

Foresatte informeres og det følges eventuelt opp med et møte med foresatte.

Vedlegg 2: Kartleggingsskjema.

 

5

Plikt til å undersøke og sette igang tiltak

Konfronterende samtale med involverte elever som er oppgitt som mobbere.

Rektor og kontaktlærer

 
   

Foresatte informeres og det følges eventuelt opp med det møte med foresatte.

Vedlegg 3: Konfronterende samtale.

 

6

Plikt til sette inn tiltak

Konklusjon og aktivitetsplan.

Rektor

 

 

Tiltak skal være iverksatt senest fem dager etter varsling.

Rektor konkluderer etter undersøkelser og samtaler.

Vedlegg 4: Aktivitetsplan

 

7

Plikt til å sette inn tiltak

Aktivitetsplan avsluttes.

Rektor

 

 

Aktivitetsplanen avsluttes når eleven opplever at krenkelser har stoppet.

 

8

Rehabilitering

Skolen, foresatte og elev vurderer og samarbeider om mulige tiltak etter at aktivitetsplanen er avsluttet.

 

 

Involvering

Vi legger vekt på et godt samarbeid med elev og foresatte i prosessene. Det er elevens subjektive opplevelse som er styrende i en mobbesak. Skolen er den profesjonelle parten og har hovedansvaret for at samarbeidet blir godt.

Informasjon

Taushetsplikten regulerer informasjon som kan deles om enkeltsaker, jamfør § 13 i forvaltningsloven. Ansatte i skolen som er berørt av saken må få informasjon om relevante forhold. 

Sanksjoner

Eventuelle sanksjoner kan iverksettes i henhold til ordensreglementet ved skolen, jamfør. opplæringsloven § 9A-10 og § 9A-11. Skolen vurderer ytterligere sanksjoner om ikke tiltakene blir tilstrekkelige. Noen tiltak/sanksjoner kan kreve at det fattes enkeltvedtak. En elev som mobber eller på annen måte krenker andre kan flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det. Dette følger av opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd. Før det blir fattet enkeltvedtak om å flytte en elev, skal en ha prøvd andre tiltak. Skoleeier fatter dette vedtaket.

Dokumentasjonsplikten

Dokumentasjonsplikten krever at de enkelte skole loggfører hendelser, tiltak som er satt inn, dialog med elever, møte med foresatte og oversikt over samarbeidspartnere som er i saken. Dette ivaretas gjennom loggføring og malene i skolenes saksbehandlingssystem Oppad sikker arbeidsflyt (OSA).

Vedlegg 1: Registreringsskjema

Vedlegg 2: Kartleggingsskjema

Vedlegg 3: Konfronterende samtale

Vedlegg 4: Aktivitetsplan

Når ansatte mobber

Hvis en ansatt er involvert i en mobbesak, er det særlig skjerpede krav til varsling og tempo i saksgangen. Slike saker skal ha en høy prioritet og være en forsvarlig prosess. Tiltak mot den aktuelle ansatte styres av arbeidsrettslige regler.

Opplæringsloven § 9 A-5

Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Håndhevingsordningen

Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen en uke etter at saken er tatt opp med rektor. Håndhevingsordningen skal dermed sikre at en elev/foreldre har en mulighet til å få saken sin prøvd av en myndighet utenfor skolen. Eleven kan melde fra både skriftlig og muntlig.

Det betyr at Fylkesmannen blir førsteinstans i saker om elevens skolemiljø. Fylkesmannen skal, når en sak meldes, vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten sin. Fylkesmannen skal utrede saken, drive fram handling og følge opp saken. Fylkesmannen fatter vedtak som forteller om eleven får medhold og hvilke tiltak skolen må gjennomføre.

Når det sendes en melding til Fylkesmannen må dette være på plass:

  • Saken meldes inn av elev eller foreldre.
  • Saken handler om elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt.
  • Saken er tatt opp med rektor, og det er minst fem dager siden saken ble varslet til rektor.

Hvis elev/foreldre klager på vedtaket fra Fylkesmannen, er Utdanningsdirektoratet klageinstans.

 

Aktuelle samarbeidsparter i arbeidet mot mobbing

Elevrådet

Arbeidet i elevrådet er et viktig tiltak i skolehverdagen for å skape et godt skolemiljø. Elevrådet skal være gode rollemodeller for sine medelever, og skal fremme fellesinteressene for elevene på skolen. Samtidig skal elevrådet uttale seg i, og fremme saker som gjelder elevenes skolemiljø. Elevrådet har et medansvar for å bidra med innspill til forebyggingen av mobbing og krenkelser av elever på skolen.

FAU

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle et godt og trygt læringsmiljø på skolen. Foreldrekontakter skal ta initiativ til å gjennomføre trivselstiltak for elevene. FAU- og foreldrekontakter kan også ta initiativ til temamøter om mobbing på skolen eller i klassen/gruppen.

Tall om mobbing ved den enkelte skole legges fram i FAU, slik at foreldrene får oversikt over omfanget av mobbingen og kan diskutere og gi innspill til tiltak.

Skolemiljøutvalget

Skolemiljøutvalget skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. Skolemiljøutvalget kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPTs oppgave er å utarbeide sakkyndige vurderinger til barn og elever og å hjelpe barnehagene og skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling rundt barn og elever med særlige behov. Som en del av dette kan arbeid med læringsmiljø være en viktig del av PPTs arbeid. Målet med arbeidet er at elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

PPT har faste kontaktpersoner på alle barnehagene og skolene i Malvik og gir veiledning til de ansatte ved behov. Saker som omhandler Opplæringsloven §9a skal rettes til skolen. Skolen kan henvise til PPT om elevens utbytte av den ordinære opplæringen ikke vurderes til å være tilfredsstillende.

Psykologtjenesten

Ved mistanke om mobbing kan psykologtjenesten, i samarbeid med skolehelsetjenesten og PPT, gå inn med veiledning til skole og foreldre. Vi kan også delta i samarbeidsmøter før henvisning der foreldre/ungdom samtykker til dette. Psykologtjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet i skole og barnehage, med faglige bidrag eller i utviklingsarbeid knyttet til psykisk helse og psykososialt arbeid.

Noen av dem som er berørt av mobbing opplever betydelige vansker i etterkant. Psykologtjenesten kan bistå med vurdering av vanskenes omfang og alvorlighetsgrad, samt anbefale riktig tiltak. Behandlingen kan gis av skolehelsetjeneste og fastlege, gjerne med veiledning fra psykolog. Psykologtjenesten kan også tilby behandling direkte, i utgangspunktet en til seks samtaler.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten bidrar i skolens arbeid med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen, samt forebygge mistrivsel, mobbing og psykiske plager blant elever. I samarbeid med elever, foreldre, skole og øvrige samarbeidspartnere skal skolehelsetjenesten også arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen.

Tjenesten har ansvar for helseundersøkelser, undervisning, rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov. Tiltakene kan være universelle, til grupper eller individrettede. 

Årlig revidering

Denne handlingsplanen mot mobbing skal revideres årlig.

Tips en venn Skriv ut